Helse kan ikke bli en stor eksportnæring uten et stort hjemmemarked - sykehusene og norske kommuner må ta ansvar

- Den norske helsenæringen kan dobles i løpet av 10 år til 300 milliarder kroner, men da må de statlige sykehusene og kommunene åpne opp for mer innovasjon i sine innkjøp.

Det sier managing partner Erik W. Jakobsen i Menon Economics til HealthTalk som i går la fram Rapporten Helsenæringens verdi 2019.

Se hele intervjuet her:

-Helseindustrien trenger store krevende kunder som gir inntekter, innovasjonsimpulser og som er villig til å satse på ny teknologi, nye medisiner og nye løsninger. Norge har et helsevesen som er offentlig finansiert og drevet. Derfor er det sykehusene og kommunene som er og blir den norske helsenæringens viktigste kunder. Det er viktig at dette hjemmemarkedet blir tatt i bruk og at disse aktørene ser på seg selv som lokomotiver for næringsutvikling. Ingen store næringer i Norge har lykkes internasjonalt uten å ha et stort og kompetent hjemmemarked med lokomotivkunder og tilgang til langsiktig risikokapital, sier Jakobsen til HealthTalk.

Du kan lese hele rapporten her.

Helsenæringen består av både helseindustrien (legemidler, diagnostikk, medtech og Helse-IKT) samt private helse- og omsorgstjenester. Næringen hadde i 2018 en samlet omsetning på 142 milliarder kroner. Helseindustrien står for brorparten av denne omsetningen med 57 milliarder kroner, mens private helsetjenester årlig omsetter for 51 milliarder kroner og distribusjon for 34 milliarder kroner. Distribusjonsleddet består av agenter, grossister og forhandlere av norske og utenlandske helseprodukter.

Legemidler er helseindustriens største bransje målt i omsetning.

Verdiskapningen til helsebransjen er i dag i underkant av 54 milliarder per år. Verdiskaping beregnes ganske enkelt som bedriftenes omsetning fratrukket kjøp av varer og tjenester.

Hovedkonklusjonene i rapporten kan du lese nederst i denne artikkelen.

Trenger flere industrilokomotiver
-Hva er  hovedkonklusjonene i rapporten?

-Hovedkonklusjonen er at helsenæringen har hatt en veldig høy vekst de siste årene. Og det har vært en liten dipp i 2017, men vi tror at veksten skal opp igjen i 2018 og 2019. Så det er en næring i høy vekst,sier Menonsjefen.

Du sa i foredraget ditt at Norge trenger de store industrielle lokomotivene også i denne næringen. Hvordan skal vi få lokomotivene ut av lokomotivstallen?

-Helseindustrien trenger store krevende kunder som gir innovasjonsimpulser og som er villige til å satse på ny teknologi og nye løsninger. Det er offentlige sektor, de store sykehusene og kommunene som er de viktigste kundene i Norge. Det er viktig at dette hjemmemarkedet blir tatt i bruk og at denne typen aktører tenker på seg selv som lokomotiver for næringsutvikling.

Ikke rosenrødt
Erik W. Jakobsen forteller at bildet langt fra er rosenrødt. Det er de store bedriftene som driver veksten i helseindustrien og den store underskogen av bedrifter sliter med å få ordentlig fart. Staten og kommunen er de største kjøperne av helsenæringens produkter og tjenester og han sier at de må bli mye bedre til å åpne opp for mer innovasjon i offentlige anskaffelser.

I 2018 eksporterte helsenæringen for 23 milliarder kroner, men Menonsjefen heiser et rødt flagg for en videre internasjonal ekspansjon.

- Ingen store næringer i Norge har lykkes internasjonalt uten å ha et kompetent hjemmemarked med lokomotivkunder og tilgang til langsiktig risikokapital. Til tross for et betydelig fokus i media på innovasjon i offentlige anskaffelser har det offentlige en lang vei å gå mot å i større grad anskaffe nye innovative løsninger. Rapporten dokumenterer at det offentlige i mindre grad er villig til å satse på nye innovative løsninger, og da i særdeleshet fra mindre aktører. Den andre hovedutfordringen er at det er for få store og langsiktige investorer, sier han.

- Arbeiderpartiets helsepolitiske talsperson Ingvild Kjærkol sier at helseindustrien må lære av oljeindustrien for ved å tiltrekke seg flere internasjonale investeringer. I Norge har vi mange store internasjonale helsebedrifter som GE Healthcare, Siemens, Sectra og internasjonale lemiddeselskaper. Hvordan skal vi få disse til å investere mer i Norge?

Nødt til å etablere et stort hjemmemarked
-Bedrifter investerer der de tjener penger på å investere. Så vi må sørge for at det er tilstrekkelig attraktivt å gjøre dette. Det krever at det er tilgang på helsedata og økosystemer som gjør det interessant å investere i norske helsevirksomheter. Det krever at helseindustrien får et stort hjemmemarked og det igjen krever at det er tilgang på forskningsinfrastruktur på pilottesting- og verifisering. Og det igjen krever at forholdene legges bedre til rette for kliniske studier i Norge, sier Jakobsen.

-Se 10 år fram i tid, hvor er helsenæringen da?
-Det kommer litt an på hva slags type politikk og hvilke grep som gjøres nå, men det er ikke vanskelig å se for seg at helsenæringen er dobbelt så stor i Norge om 10 år.  Veksten vi har hatt de siste årene, skal tilsi det, forteller Jakobsen.

Her er hovedkonklusjonene i rapporten

• Helsenæringen, som inkluderer både helseindustrien og behandling innen helse- og omsorgstjenester, hadde i 2018 en samlet omsetning på 142 milliarder kroner. Helseindustrien står for brorparten av denne omsetningen med 57 milliarder kroner, mens private helsetjenester årlig omsetter for 51 milliarder kroner, og distribusjon for 34 milliarder kroner. Dette leddet består av agenter, grossister og forhandlere av norske og utenlandske helseprodukter.
• Legemidler er helseindustriens største bransje målt i omsetning.
• Verdiskapningen til helsebransjen er i dag i underkant av 54 milliarder per år. Verdiskaping beregnes ganske enkelt som bedriftenes omsetning fratrukket kjøp av varer og tjenester.
• Den samlede verdiskapingsveksten fra 2007 til 2017 var på om lag 90 prosent, noe som tilsvarer en årlig vekst på 6,2 prosent. Til sammenligning var den tilsvarende veksten for det samlede norske fastlands-næringslivet på 50 prosent.
• Den samlede omsetningen i Helsenæringen vokste i årene fra 2008 til 2013 med om lag fem prosent i året. Fra 2013 til 2016 observerte vi et «taktskifte», med en gjennomsnittlig vekst på 8,5 prosent. I 2017 falt veksten tilbake og endte på 3,3 prosent fra 2016 til 2017. Bedriftenes egne rapporteringer tyder på at veksttakten styrkes igjen i 2018 og 2019.
• Det er fortsatt vekst i næringens forskningsinnsats.
• Helseindustrien er Norges mest gründer-intensive næring.
• Den helserelaterte eksporten er på over 23 milliarder kroner i 2018.
• Privat behandlingsvirksomhet (alle helse- og omsorgstjenester sysselsetter i dag nesten 56.000 personer) har vokst langt raskere enn helsenæringen samlet.
• Private behandlingsvirksomheter omsatte i 2017 for i underkant av 50 milliarder kroner.
• Verdiskapning innen privat behandlingsvirksomhet har økt med nærmere 17 milliarder kroner de siste ti årene, noe som tilsvarer en vekst på 120 prosent..