Legemidler og biotek
MS-legemidlet Lemtrada har fått ny indikasjon: - I samsvar med hvordan vi allerede har brukt Lemtrada, sier MS-professor
Den europeiske legemiddelmyndigheten EMA, har nå avsluttet en gjennomgang av sikkerheten til MS-legemidlet Lemtrada. EMA konkluderer med en positiv nytte-risikoprofil for Lemtrada i tråd med ny preparatomtale.
-Den nye indikasjonen er i samsvar med hvordan vi allerede har brukt Lemtrada (alemtuzumab). Det sier professor Øivind F. Grytten Torkildsen fra Nasjonal kompetansetjeneste for multippel sklerose om EMAs avgjørelse.
Nasjonal kompetansetjeneste for MS er en del av Nevrologisk avdeling ved Haukeland Universitetssjukehus. Hovedfokus er forskning, fagutvikling og undervisning.
-Medisinen er spesielt effektiv hos pasienter med svært aktiv sykdom og har dårlige prognostiske faktorer, sier Torkildsen.
Disse pasientene kan bruke Lemtrada
På hjemmesidene til Nasjonal kompetansetjeneste for multippel skleroseskriver Torkildsen at anbefalingene er at bruk av Lemtrada skal begrenses til:
1) voksne med attakvis MS som har svært aktiv sykdom til tross for behandling med minst en sykdomsmodifiserende behandling.
2) dersom sykdommen utvikler seg raskt med minst to invalidiserende attakker siste år, og MR-funn som viser ny skade.
EMA anbefaler at Lemtrada ikke lenger skal brukes hos pasienter med enkelte hjerte-, sirkulasjonsforstyrrelser, blødningsforstyrrelser eller andre autoimmune sykdommer enn MS. De anbefaler også at behandlingen blir gitt i sykehus som har tilgang til intensivavdeling og spesialister som kan håndtere alvorlige bivirkninger, skriver professor Torkildsen.
Derfor er indikasjonen endret
EMA har gjennomgått nytte og risiko av Lemtrada på bakgrunn av meldinger om alvorlige bivirkninger. I følge Nasjonal kompetansetjeneste for multippel sklerose er bakgrunnen for endret indikasjon er en rekke rapporter om alvorlig autoimmun og kardiovaskulær sykdom etter behandling med Lemtrada. De kardiovaskulære bivirkningene omfatter hjerteinfarkt, hjerneslag og arteriedisseksjon, og kommer vanligvis få dager etter behandlingen. Autoimmune bivirkninger omfatter foruten trombocytopeni og nefritt som er kjent fra tidligere, samt autoimmun hepatitt. De autoimmune bivirkningene kommer vanligvis flere måneder etter behandling. Det kan se ut som om pasienter som har utviklet Graves sykdom er mest utsatt for også å utvikle autoimmun hepatitt.
Pasientene bør overvåkes nøye og rådes til å kontakte legen hvis noen tegn eller symptomer på alvorlige reaksjoner oppstår kort tid etter infusjonen.