Tysk onkolog vil ha mer molekylærtesting av pasienter med lungekreft- dette er hans råd til onkolog-kolleger

Rettelse: Til tross for at testraten i europeiske land er er lav, er testraten i Norge høy, og ligger på omtrent 90 prosent. Det viser blant annet denne artikkelen, der blant annet kreftlegene Odd Terje Brustugun og Elin Marie Stensland er medforfattere.

Wolf var én av tre anerkjente onkologer, inkludert Solange Peters fra universitetssykehuset i Lausanne i Sveits og Sanjay Popat fra The Royal Marsden Hospital i London i England, som ledet det første industrisponsede symposiet på årets utgave av den europeiske lungekreftkongressen ELCC i København. Symposiet var sponset av Mirati Therapeutics.

Stor fremgang - men ikke for alle

Etter presentasjonene tok Wolf seg tid til et intervju med HealthTalk, der han oppsummerte de viktigste aspektene fra hans innlegg om hvordan behandlingslandskapet for pasienter med avansert, ikke-småcellet lungekreft ser ut i dag.

– Gjennom de siste 15 årene har vi hatt virkelig imponerende suksess i molekylær-ledet terapi av ikke-småcellet lungekreft. Vi har også sett at denne typen personalisert lungekreft-behandling vesentlig forbedrer totaloverlevelsen. Og det forbedrer ikke totaloverlevelsen for noen få uker, som vi har hatt i æraen for kjemoterapi, men i flere år; tre, fire, fem år, i de molekylært definerte subgruppene. Det er virkelig en stor fordel for pasientene, sa Wolf til HealthTalk.

Derfor er det ifølge Wolf en «katastrofe» at testraten er frustrerende lave, da det er nettopp denne testingen som kan muliggjøre den persontilpassede behandlingen for pasientene.

– Registerdata fra både Europa og USA viser at rundt halvparten av pasientene ikke testes for alle mutasjonene. Etter min mening er dette en av de store utfordringene som vi står overfor akkurat nå. All suksessen og all progresjonen som gjøres, og som presenteres på disse fantastiske konferansene og i akademiske sentre, må også bringes til pasientene som ikke behandles i akademiske sentre, og det er jo majoriteten av lungekreftpasientene.

Lykkes med «work-split»

Heldigvis gjøres det også fremskritt på dette området. Den tyske onkologen viser blant annet til nye nettverksmodeller i eksempelvis Frankrike og Tyskland, der det har blitt etablert en ny «work-split» mellom de akademiske sentrene, som overtar ansvaret for molekylærtestingen, tolkning av genomisk analyse, anbefalinger og studietilgang, bare for å nevne noe. Samtidig kan majoriteten av pasientene, i tett samarbeid med de akademiske sentrene, fortsatt bli behandlet ved sitt offentlige eller private sykehus.

– Hvilke råd vil du gi til dine norske onkolog-kolleger, som kanskje også vil øke omfanget av denne typen testing?

– Det er et godt spørsmål. Jeg tror hver enkelt onkolog, om et er i et mindre lokalsykehus eller i privat praksis, burde prøve å etablere tett kontakt med et akademisk senter for å få rådgivning, for å ha muligheten til å få sendt vev til testing, for å starte diskusjoner, for å få muligheten til å delta i molekylært tumorboard ved det akademiske senteret. Jeg tror dette er nøkkelen for å etablere en levende samarbeidsatmosfære, sa Wolf.

– Til slutt: Hvor er vi om ti år?

– Om ti år er jeg sikker på at prosentandelen av pasienter som gjennomgår molekylærtesting har økt, ettersom det nå er sterkt press fra pasientene selv som organiserer seg. I mitt land finnes det for eksempel mutasjonsspesifikke pasientgrupper, som anbefaler andre pasienter de beste akademiske sentrene, de beste legene for «second opinion»-konsultasjoner, og de er godt informert om nye studier. Jeg tror dette vil hjelpe med å få progresjon på dette feltet i tiden fremover.