Eksportpotensialet er nærmest ubegrenset – men helsenæringen trenger et større hjemmemarked

De statlige sykehusene og kommunene er den dominerende kunden til den norske helsenæringen. – De må bli bedre til å kjøpe inn ny teknologi, nye medisiner og helsetjenester.

Det sier Karita Bekkemellem og Anne-Cecilie Kaltenborn. Bekkemellem er administrerende direktør i LMI, og Kaltenborn er administrerende direktør i NHO Service. Hver for seg leder de bransjeforeningene som er de klart største i den norske helsenæringen, legemidler og helsetjenester.

De er tydelige på at det ligger an til er fortsatt storstilt vekst i helsenæringen,  men at det må tas viktige grep for å utløse næringens fulle potensial.
HealthTalk snakket med Karita Bekkemellem og Anne-Cecilie Kaltenborn under fremleggelsen av

Rapporten Helsenæringens verdi 2019 som er laget av Menon Economics.

Du kan se intervjuet med dem her:

Må endre finansieringsmodellen til sykehusene
-Vi må ha en sykehussektor som er i stand til å ta i bruk de nye helseinnovasjonene. Det hjelper jo ikke om man forsker og utvikler, har gode offentlige støtteordninger hvis ikke det er bærekraft i våre fremtidige sykehusbudsjetter. Så her handler det om alt fra en god forskning- og utviklingspolitikk til den litt mer tøffe, knallharde politikken som Finansdepartementet er nødt til å endre når det gjelder finansieringen av sykehusene våre, sier Bekkemellem.

Menon-rapporten tar for seg helsenæringens verdiskaping, omsetning, sysselsetting, produktivitet og lønnsomhet. Den måler også den samlede forskningsinnsatsen og innovasjonsresultatene i næringen, internasjonalisering, samt næringens samfunnsgevinster.

Les også intervjuet med managing partner Erik W. Jakobsen i Menon Economics: Helse kan ikke bli en stor eksportnæring uten et stort hjemmemarked

Sterkt vekst i behandling
Privat behandlingsvirksomhet sysselsetter i dag nesten 56 000 personer, og det er her den sterkeste veksten i helsenæringen har vært i 2018.

-Anne-Cecilie Kaltenborn, helsetjenester er jo en viktig del av helsenæringen. Den omsetter årlig for 51 milliarder kroner  og står for litt under 50 prosent av omsetningen i helsenæringen. Men vi ser jo i det politiske bildet at dere ikke slipper til. Hva mener du kan gjøres for at dere kommer mer på banen?

-Helsetjenestene, omsorgstjenestene og velferdstjenestene er på banen. Menon-rapporten viste i dag at det er her veksten har vært størst. Og det er jo veldig viktig å merke seg at 75 prosent – altså ¾ av de som jobber innenfor helsenæringen jobber i behandlingsleddet. Derfor er det jo spesielt at Arbeiderpartiets helsepolitiske talsperson Ingvild Kjerkol her i dag ikke velger å snakke om dette i det hele tatt. Man henger fast i en slags industrilogikk hvor man er overbevist om at det er industrien man skal leve utelukkende av, og ikke tar inn over seg at de neste 30 årene så vil antall personer over 60 år dobles ikke bare i Norge men i hele verden. Det åpner et kjempemarked, også et eksportmarked og den ideen har ikke helt festet seg, sier Kaltenborn.

Må bygge hjemmemarkedet
-Karita Bekkemellem, Menon-rapporten slår fast at veksttakten i helsenæringen går ned og eksporten stagnerer. Hva tror du er grunnen til det?

-Det dette handler om er at vi må være bevisst på vårt eget hjemmemarked og at vi både har   gündervirksomheter men også etablerte store globale firmaer som kan levere en større tjeneste inn til norsk offentlig sektor. Det som er spesielt med legemiddelindustrien er jo at vi ønsker å gå inn med større offentlig bidrag blant annet til klinisk forskning og til mer utprøvende behandling og på den måten også kan spare utgifter til helsetjenester. Jeg tror det som vi har fått nå som grunnlag igjen i dag gjennom to viktige politiske innlegg både fra Høyre og Arbeiderpartiet og med Menon-rapporten som utgangspunkt, så tror jeg vi bygger en troverdighet på at det å satse på helsenæringen det vil også bygge et mer solid fundament for det norske arbeidsmarkedet  og for den norske helsetjenesten i fremtiden, sier Karita Bekkemellem.

Vinnernæring
Helsenæringen består av både helseindustrien (legemidler, diagnostikk, medtech og Helse-IKT) samt private helse- og omsorgstjenester. Næringen hadde i 2018 en samlet omsetning på 142 milliarder kroner. Helseindustrien står for brorparten av denne omsetningen med 57 milliarder kroner, mens private helsetjenester årlig omsetter for 51 milliarder kroner og distribusjon for 34 milliarder kroner. Distribusjonsleddet består av agenter, grossister og forhandlere av norske og utenlandske helseprodukter.

Helserelatert eksport var på hele 23 milliarder kroner i 2018. Det er ikke mange næringer i Norge som har så stor eksport. Det globale markedspotensialet er nærmest ubegrenset men og mye må på plass for at Norge skal lykkes med å ta en sterk internasjonal posisjon, fremgår det av rapporten.

-Et siste spørsmål til dere begge to. Helseindustrien, som du representer Karita Bekkemellem og behandlingsdelen som du representerer  Anne-Cecilie Kaltenborn, hvordan kan dere samarbeide mer for å få til økt vekst og eksport?

-Det er nettopp det vi har prøvd å få til nå gjennom Menon-rapporten. Vi har også hatt Helse 21-rapporten som har vært unik for det handler om å samle ikke bare de private aktørene på helseområdet men også de offentlige. Og det er det vi ser konturene av i den nye Helsenæringsmeldingen som regjeringen nylig har lagt fram. Det handler om at vi må endre kultur. Det offentlige og helsenæringen er nødt til å bygge i fellesskap. Det er på den måten dette lille landet vårt kan ta ut potensialet sitt. Det handler om en veldig enkel ting, og det er mer samarbeid, sier Bekkemellem.

-Jeg synes at Menon-rapporten er veldig god og tydelig. Den forteller at i helseindustrien så er 6 av 10 kroner kjøpt av det offentlige. Når det gjelder tjenesteproduksjonen så er det nesten 10 av 10 kroner. Det viser jo at det offentlige markedet virkelig er  den store gamechangeren her. Hvis ikke offentlig helsevesen er interessert i å kjøpe teknologi, diagnostikk og tjenester fra norske leverandører så får de ikke bygget seg opp, da får vi ikke utløst det store potensialet for eksport heller, sier Kaltenborn