Eggstokkreft: OUS-onkolog Kristina Lindemann har kartlagt behandling: – Bekymringsverdig

ASCO, CHICAGO (HealthTalk): Lindemann presenterer studien som en poster på ASCO, verdens største kreftkongress, som går av stabelen i Chicago 2-6. juni.

Den retrospektive studien har inkludert mer enn 1000 pasienter i åtte land, og man har gjennom studien samlet inn data på behandling, residiv (gjenoppblussingen av sykdommen etter at den tilsynelatende er blitt helbredet) og død. Målet har vært å kartlegge behandlingspraksis, og å kunne identifisere populasjoner for nylig innførte medikamenter, for eksempel PARP-hemmere.

– Dette er en understudie til hovedstudien som allerede har blitt publisert. Studien har vurdert bruken av bevacizumab (Avastin) i førstelinjebehandling, og sett på hvordan det påvirker utfallet, sier Lindemann. Hun møter HealthTalk på den store kreftkongressen under presentasjonen av en av hennes to postere på kongressen.

Påfallende mange pasienter

Gyn-onkologen mener det er påfallende hvor mange pasienter som hører til høyrisikopopulasjonen, hvor man har pleid å anvende bevacizumab i Norge så langt. Høyrisiko-populasjonen er pasienter i stadium fire, som er de med resttumor etter operasjon, og de som ikke er operert.

– Disse utgjør faktisk 46 prosent av den totale populasjonen i RWE-studien. Det er mange pasienter som potensielt kunne hatt nytte av behandlingen, men i praksis ble bare en tredel av disse behandlet med bevacizumab. Vi ser at nytten i forhold til redusert død er større i dette datasettet enn det som var rapportert fra de randomiserte studiene. Det er faktisk halvert risiko for død ved bruk av bevacizumab og kjemoterapi enn med bare kjemoterapi alene, sier Lindemann.

Ifølge Lindemann ser forskerne også med stor bekymring på at en ganske høy andel av pasientene ikke gjennomgår operasjon.

– I vår RWE-studie er det 16 prosent av pasientene i denne populasjonen. De drar også stor nytte av bevacizumab, men har likevel en dårlige prognose. Det er en stor andel, og større andel enn vi har sett i randomiserte studier. Det er bekymringsverdig, sier hun.

– Hva kan være årsaken til dette?

– Jeg tror vi må se litt på seleksjonskriteriene til kirurgi, samt rollen til forbedret bildediagnostikk, så man kan plukke opp sykdommen preoperativt. Vi ser i Danmark, og litt hos oss også, at CT-skanning, og i blant PET, plukker opp mer sykdom enn før. Her oppdager vi mer sykdom utenfor abdomen, som kanskje gjør at man velger å ikke operere. Dette må vi se nærmere på. Den prognostiske betydningen av minimal restsykdom utenfor magen, er ennå ikke helt avklart, sier hun.

Skal kartlegge palliativ omsorg

Lindemann er også førsteforfatter på en poster med en såkalt Trials in Progress (TIP)-abstrakt på PEACE-studien, som er en observasjonsstudie i palliativ setting. Studien, som er et samarbeid mellom den nordiske studiegruppen NSGO-CTU og Australia, skal kartlegge pasientens omsorg, hvordan pasientene og deres pårørende oppfatter denne fasen av sykdommen.

– Vi følger pasient og pårørende prospektivt gjennom spørreskjemaer for å kartlegge deres tilfredshet med omsorgen i denne fasen og for å monitorere behandlingen de får, som cellegift, palliativ omsorg også videre, sier Lindemann.

Ifølge kreftforskeren får kanskje en tredel av pasienter i palliativ setting kjemoterapibehandling mot slutten av livet.

– Men vi vet at det er en dårlig kvalitetsindikator for «end of life care». Vi vet imildertid lite om hva pasienten selv føler og oppfatter. Det samme gjelder pårørende, som er de viktigste støttespillerne for pasienten. Hva tenker de om kommunikasjon, «shared decision making», og symptomhåndtering?

Posteren er akseptert som annonsering av studien, og studien er åpen for rekruttering i Norge og Asutralia.

– Vi på avdeling for gynekologisk kreft på Oslo universitetssykehus (OUS) leder studien, og den gjennomføres i samarbeid med Nordic Society of Gynecological Oncology (NSGO) og den australske studiegruppen ANZGOG.