Dr. Google – Hele verdens fastlege

Helseguruer og grupper, bloggere, foraer og apper slår ikke sju års legeutdanning, likevel henvender vi oss svært ofte til dr. Google når vi har spørsmål om egen helse. I Kreftlex ser vi hva våre brukere søker på. Symptomer på de ulike kreftsykdommene er det de fleste ser etter, forteller Moland.

På dette stadiet har brukerne symptomer de er bekymret for. Når man har fått en diagnose er det «tegn på spredning», «prognose», «overlevelse», «behandlinger» og ikke minst «alternative behandlingsformer» som søkes opp.

Den nye førstelinjetjenesten

Ifølge Dagens medisin har halvparten av alle kreftpasienter på et tidspunkt brukt alternativ behandling i tillegg til skolemedisin. De som får kreft, blir ofte overøst med gode råd og det kan være overveldende. Da googler man, spesielt siden helsepersonell oppgir at de ikke har gode nok kunnskaper om alternativ medisin, sier hun.

Dagens medisin skriver også at internett er blitt den nye førstelinjetjenesten, der legene tidligere styrte alt av informasjon til pasientene. Mange synes ikke de får nok informasjon, de får ikke de svarene de ønsker og mange husker rett og slett ikke alt legen forteller. Da må vi bruke Google for å repetere det som er blitt sagt eller finne ny kunnskap.

Hvis man som pasient skal kunne delta i beslutninger rundt egen sykdom og behandling må man ha kunnskap.

Unngå googlefellen

Men med den store mengden informasjon vi får via internett på kort tid – klarer vi å sortere alt vi finner? Hvem som helst kan publisere på nett, og hvordan skal vi klare å skille de seriøse fra de useriøse aktørene? Det er veldig lett å gå i googlefellen og finne masse svar. Da er det viktig å være kildekritiske og selektive når vi skal plukke ut den gode og kvalitetssikrede informasjonen, råder Hege Moland:

Hvem står bak nettsiden jeg er inne på? Er det en privatperson, et firma, en blogg, en stiftelse eller et forum?

Hvorfor er informasjonen lagt ut? Hva er motivet? Ønsker de å selge noe eller overbevise om noe? Eller er formålet å informere om fakta og veldokumentert forskning.

Hvordan er siden bygget opp? Er det godt språk og god design? Har siden henvisning til troverdige kilder med fungerende lenker? Ikke minst: Er det kontaktinformasjon som viser hvem som står bak faginnholdet og hvordan man kan ta kontakt ved spørsmål? En dato som viser hvor gammel artikkelen er må også være med.

Moland trekker fram NAFKAM.no som et godt eksempel på en god og troverdig side som gir seriøs oversikt over komplementær og alternativ medisin. Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet, HelseNorge, Kreftforeningen, Kreftregisteret, NHI – norsk helse- informatikk, Kreftlex.no og ikke minst Blodkreftforeningens sider er trygge og gode sider å hente informasjon fra, mener hun.

Denne artikkelen stod første gang på trykk i I Margen, som er medlemsbladet til Blodkreftforeningen. Du kan lese flere historier her