Tre eller flere egg om dagen øker risikoen for hjertesykdom og tidlig død, viser ny studie

Det har blitt debattert i mange år: Er egg bra eller dårlige for deg? Noen ernæringseksperter sier at egg er bra for deg, selv om egg har høyt innhold avkolesterol. Andre er sikre på at egg er usunt. En stor ny studie bidrar til å oppklare forvirringen.

Studien analyserte data fra seks store amerikanske kohortstudier med nesten 30 000 deltakere som ble fulgt i mer enn 17 år. Det viste seg at for hvert ekstra 300 milligram daglig kolesterol i kostholdet økte risikoen for kardiovaskulær sykdom med 17 prosent og risikoen for tidlig død økte med 18 prosent. Folk som spiser tre eller fire egg om dagen - tilsvarende 300 milligram kolesterol - har høyere risiko for både hjertesykdom og tidlig død i forhold til de som spiser færre egg.

Mer-er-verre-effekt

For hvert ekstra halve egg man spiser daglig, øker risikoen med 6% for å få hjertesykdom og med 8% for tidlig død, fremgår det av studien som ble  publisert fredag 15. mars i det anerkjente medisinske tidsskriftet JAMA.

Egg har med andre ord den samme mer-er-verre-effekten på sykdom og tidlig død som annen kolesterolholdig mat. Et stort egg inneholder om lag 185 milligram kolesterol, alt i eggeplommen.

Studieresultatene er observasjonelle(i motsetning til eksperimentelle studier) og kan derfor  ikke etablere årsak og virkning. Men studien slår fast at uansett hvor hjertesunt du ellers spiser så er det slik at jo flere egg du spiser, desto større er risikoen for kardiovaskulære hendelser som hjertesykdom, hjerneslag, hjertesvikt og tidlig død. Generelt er det slik at jo mer kolesterol du har i kostholdet  uavhengig av matvaren - jo høyere er risikoen for sykdom, fremgår det av studien.

Det er mange andre risikofaktorer for hjertesykdom utover det vi spiser, og resultatet fra undersøkelsen angir prosentandelen forbundet med økt risiko forbundet med et høyt kolesterol i dietten. Effekten av et høyt forbruk av egg er derfor ikke alarmerende. Men fordi hjertesykdom er den vanligste dødsårsaken i Norge og den vestlige verden - mer vanlig enn alle former for kreft kombinert – vil selv en  liten relativ økning i sykdomsnivå, bety en stor økning i antall dødsfall.
-I denne studien var vi særlig opptatt av å finne den kontrollerte effekten av egg og kolesterol. Sunne mennesker har for eksempel en tendens til å spise flere egg fordi de mener at det er mye protein i dem. Men selv for sunne mennesker som ellers spiser sunt, var den skadelige effekten av egg og kolesterol konsistent, sierNorrina B. Allen. Hun er studiens hovedforfatter og professor  i epidemiologi ved Northwestern University. Du kan høre eninteressant podcast med henne her.

Egg har også gode egenskaper

-Men egg har noen gode egenskaper – blant annet aminosyrer og mineraler som er bra for kroppen. Men i et sunt kosthold bør man redusere forbruket av egg - spesielt eggeplommer. Men vi ønsker ikke at folk skal tenke at de ikke skal spise egg i det hele tatt. Det er ikke vårt budskap, sier hun.

I en redaksjonell artikkel i Jama som ledsaget studien, skriver Dr. Robert H. Eckel, professor i medisin ved University of Colorado at denne studien er langt mer omfattende enn tidligere studier. - Det er nok data til å konkludere at egg og generelt kolesterolinntak forblir en viktig faktor som påvirker risikoen for kardiovaskulær sykdom og risikoen for dødsfall i sin alminnelighet.  Folk som spiser tre eller fire egg om dagen - tilsvarende 300 mg kolesterol - har høyere risiko for både hjertesykdom og tidlig død i forhold til de som spiser færre egg, skriver han.

Eckel vurderer den økte risikoen for å være relativt beskjeden hos mennesker med et gjennomsnittlig kolesterolnivå og et normalt forbruk av egg, men han er spesielt opptatt av den kraftig økte risikoen for kardiovaskulær sykdom og død hos mennesker som spiser store mengder mat som er rik på kolesterol.

-Det er viktig at leger, pasienter og offentligheten tar inn over seg studieresultatene. Selv om sammenhengen mellom forbruket av egg, høyt kolesterol og hjertesykdom har vært diskutert i flere tiår så har høye kolesterolverdier i blodet inntil nå blitt oppfattet å være av mindre betydning, skriver Eckel.

Helsedirektoratet har ingen konkrete anbefalinger

Helsedirektoratet gir ingen konkrete anbefalinger om inntak av egg. Kostrådene er basert på oppsummering av forskningen slik den står i dag. I kunnskapsgrunnlaget for kostrådene (2011) ble det konkludert med at det ikke er vist noen sammenheng mellom inntak av egg og kroniske sykdommer.

Egg inneholder som kjent en rekke næringsstoffer som er bra for oss, men eggeplommen er også kolesterolrik. På grunn av dette har norske helsemyndigheter uttalt at det ikke er ønskelig at inntaket av egg øker. Høye kolesterolverdier i blodet er knyttet til økt risiko for hjerte- og karsykdom.

Kolesterol og legemidler

Høyt kolesterol kan ha arvelige årsaker, men i de fleste tilfeller har det en klar sammenheng med livsstilen. Mye mettet fett i kostholdet, lite mosjon, røyking og overvekt øker kolesterolet. Høyt kolesterol er en Ifølge tall fra Reseptregisteret var det nesten 570 000 personer som hentet ut kolesterolsenkende legemidler fra apotek i 2017.

De vanligste kolesterolmedisinene

De mest brukte kolesterolsenkende legemidlene tilhører gruppen statiner. Simvastatin og atorvastatin (Lipitor) er godkjente som førstevalg, mens legen skal skrive en begrunnelse i journalen hvis man heller velger pravastatin (Pravachol) eller rosuvastatin (Crestor).

Eksempler på statiner er:

• Zocor (virkestoff: simvastatin)
• Lipitor (virkestoff: atorvastin)
• Crestor (virkestoff: rosuvastin)
• Pravachol (virkestoff: pravastatin)

På hjemmesidene til Landsforeningen for Hjerte- og lungesyke (LHL) finnes det gode råd for deg som vil redusere kolesterolnivået.

Referanser:

1.      Zhong VW, Van Horn L, Cornelis MC, et al Associations of dietary cholesterol or egg consumption with incident cardiovascular disease and mortality. JAMA2019; 321:1081-1095.

2.   Eckel RH. Reconsidering the importance of the association of egg consumption and dietary cholesterol with cardiovascular disease risk. JAMA2019;321:1055-6.
3. Nasjonale retningslinjer for forebygging av hjerte- og karsykdom