Digitaliseringen kommer og det norske helsevesenet må få på seg skoene

Kjeld Anderssen i Zeppelin mener at det er på tide at det norske helsesystemet tar aksjon og omfavner den digitale revolusjonen som nå finner sted innen helse.

Hjulpet av den raske fremveksten innen ny teknologi, begynner vitenskapen om menneskets helse å bli digitalisert. Sofistikerte smarttelefon-applikasjoner brukes til å kontinuerlig overvåke pasientens helse, og åpner opp nye måter å behandle kroniske og langvarige diagnoser. Kunstig intelligens revolusjonerer diagnostikken, hvor maskinlæringsteknologier forbedrer nøyaktigheten og hastigheten på diagnosen. Utviklingen i medisinsk billedbehandlingsteknologi bidrar til å bringe det diagnostiske arsenalet fra sykehuset og ut i samfunnet. Samtidig ser vi at roboter og augmented reality fundamentalt endrer kirurgien. Kanskje viktigst er utviklingen av genforskning som nå raskt forandrer forståelsen og behandlingen av sjeldne eller arvelige sykdommer.

 Digital transformasjon

Ikke en eneste profesjonell gruppe eller spesialitet innenfor helsetjenesten vil være uberørt av måten digitale teknologier endrer deres arbeid over det neste tiåret eller to.

Teknologi vil i mange tilfeller endre måten det norske helsesystemet behandler og gir omsorg på – ikke minst i form av økende bruk av online konsultasjoner og ekstern overvåking av kroniske lidelser og langtidsdiagnoser - som betyr at klinikere må etablere og opprettholde pasientrelasjoner gjennom ulike digitale medier og støtte pasienters evner til selvbetjent helse- og omsorg. Tiden hvor pasienter ringte fastlegen for å bestille time, brukte tid på å reise til legekontorer og satt og ventet mer eller mindre tålmodig på venterommet – for så å få et kort og ikke alltid like verdiskapende møte med legen – er snart forbi. Teknologien som vil endre denne forretningsmodellen finnes allerede, men er lite brukt. I Norge vel og merke.

 Behov for nye ferdigheter

Alt dette peker i retning av nye ferdigheter og behov for endringsvilje. Helsepersonell må være utstyrt med de ferdigheter, kunnskaper og holdninger de trenger for å løse ut det fulle, transformative potensialet som ny teknologi tilbyr – mange av teknologiene eksisterte ikke da store deler av den nåværende arbeidsstyrken studerte.

Det er oftere psykologi og organisasjon enn teknologi som påvirker hurtigheten i endringene. Teknologien er der og kommer i en stadig tettere strøm. Verre er det med mennesker og helsesystemenes evne og vilje til å ta i bruk ny teknologi. Jeg vil våge den påstand at primærhelsetjenesten knapt har endret seg teknologisk på 40-50 år og noen mener det er en inngrodd skepsis til ny teknologi og nye måter å forholde seg til sine pasienter. Det henger muligens sammen med at mange legekontor er små og at legene ikke har kapasitet til å sette seg inn i ny teknologi og innføringen av den. Kanskje henger det også sammen med en frykt blant fastlegene for å miste posisjon og inntekter. Det er mye som gjenstår for å skape den nødvendige endringsviljen og de nye ferdighetene.

Bankvesenet og andre bransjer har de siste 30-20 årene gått gjennom betydelige teknologiske endringer.  Endringene fortsetter og har fundamentalt endret bankene og en hel finansbransje. Hvor er det f.eks. blitt av kassererne - for ikke å snakke om bankfilialene? De er borte og kommer aldri tilbake og er erstattet av mer skalerbare (les; kostnadseffektive og mer brukervennlige) selvbetjeningsløsninger.

Nå er det helsebransjen og de helseansatte sin tur. Men i motsetning til en privat og konkurranseutsatt banknæring, er det norske helsesystemet i all hovedsak en regulert og offentlig bransje - og omfattende endringer oppstår ikke alltid så lett i slike systemer. For å øke takten på innføring av ny teknologi må Helseministeren få hjelp til å gå gjennom hvilke organisatoriske og kompetansemessige konsekvenser som oppstår gjennom ny teknologi – og hvilke tiltak som må iverksettes for å digitalisere det norske helsesystemet.

Mens mye av dagens debatt om helsepersonell fokuserer på rekruttering til yrket for å hindre underbemanning, er det like viktig å utdanne og etterutdanne leger og sykepleiere med de rette ferdighetene og holdningene slik at de blir i stand til å praktisere og tilby sine pasienter moderne medisin.