- Direktoratet må sterkere på banen

I går skrev HealthTalk at en fersk undersøkelse gjennomført av Direktoratet for e-helse slår fast at kun halvparten av de spurte har tillit til at deres digitale helseopplysninger håndteres forsvarlig.  – Jeg tror undersøkelsen tegner et riktig bilde av nordmenns holdninger. Det er viktig at direktoratet tar resultatet fra undersøkelsen alvorlig og går i gang med å informere bedre om vårt digitale helsevesen. Det sier Nard Schreurs som er daglig leder i EHiN – Norges største e-helsekonferanse.

Dette erhovedresultatene fra undersøkelsen som Kantar TNS Norsk Gallup har gjort for Direktoratet for e-helse.

• Kun halvparten av har tillit til at deres digitale helseopplysninger håndteres forsvarlig.
• 53 prosent er redde for at deres digitale helseopplysninger ikke vil være tilgjengelig for helsepersonell i en akuttsituasjon. Flere frykter dette nå enn for seks år siden.
• Norge er det land i Norden der færrest bruker digitale helsetjenester.

Direktoratets undersøkelse slår fast: Nordmenn er bekymret for at andre enn helsepersonell som har behov for det får innblikk i journalen vår. Tilliten er lav til at helseopplysningene våre håndteres forsvarlig. Kun halvparten av respondentene - 54 prosent – sier de har svært stor eller ganske stor tillit til at deres helseopplysninger håndteres forsvarlig.  Du kan lese hele sakenher.

Varsellampene bør blinke
- Selv er jeg trygg på at helsedataene er sikre, men når halvparten av Norges befolkning ikke er sikre bør det få varsellampene til å blinke i Direktoratet. Dette er tall som man ikke kan overse. Jeg tror det blir krevende å få til de nødvendige og dyptgripende teknologiske endringene dersom befolkningens tillit fortsetter å holde så lavt, mener Schreurs.

-Hva tror du er årsaken til den lave tilliten?

-Debatten om e-helse har primært vært ført i fagmiljøene innen helse og teknologi. Det er få politikere og få medier som har engasjert seg. Folk flest har nok tenkt at helsedata er noe som staten fikser, men i kjølvannet av debatten rundt GDPR og at Facebook ikke tar personvernet på alvor, er det i ferd med å bli en erkjennelse i befolkningen at de selv må ta eierskap til sine helsedata, sier Schreurs. Han mener det er et paradoks at tilliten til helsevesenet er svært høy, mens tilliten til norsk e-helse er lav.

Trenger en bred samfunnsdebatt
- Vi trenger en bred samfunnsdebatt om hva helsedata er, hvem som eier dem og hvordan vi kan bruke dem for generell og privat nytte uten at personvernet forringes. Det vil også trigge et  behov for mer investering i sikkerhet og infrastruktur.

Nå etterlyser han at Direktoratet for e-helse kommer på banen og får i gang gode folkelige debatter om hvordan ny helseteknologi skaper bedre helse og helsetjenester. – Dette kan ikke lenger bare være et felt for fagpersoner innen helse og teknologi – i så fall blir det krevende å få til et nødvendig tillitsløft.