Sundt for kropp og sjel: Langrenn forebygger både depresjon og alvorlig hjertesykdom.Foto: iStock
Ny forskning: Langrenn halverer risikoen for depresjon
Vinterferien er i gang, og etter en snøfattig vinter i lavlandet får nå mange oppfylt ønsket om å kjenne på god glid og bruke hele kroppen i skiløypa. Det du kanskje ikke visste er at ifølge ny forskning fra Lunds universitet og Uppsala universitet i Sverige, har langrennsløpere halvert risiko for depresjon.
De svenske forskerne analyserte 200.000 personer som hadde deltatt i Vasaloppet i Sverige i perioden 1989 til 2010, og sammenlignet dette med personer som ikke gikk turløp. I alt analyserte forskerne 4 millioner personår.
Annonse kun for helsepersonell
I 2015 slo også svenske forskere fast at de som deltok i Vasloppet har halvert risiko for hjerteinfarkt. Men det er første gang at det nå foreligger data som viser at langrenn har effekt på den mentale helsen.
50 prosent lavere risiko
Annonse kun for helsepersonell
Etter to tiår med oppfølging, hadde totalt 3075 personer fått en depresjonsdiagnose, hvorav 1030 var Vasalopp-deltagere, mens 2045 tilhørte den øvrige befolkningen. Studien viste dermed at skiløperere som gikk Vasaloppet hadde en relativt risikoreduksjon på 50% for å utvikle depresjon.
Vasaloppet er Sveriges svar på Birkebeinerrittet, og går de 90 kilometerne fra Sälen til Mora. Dette er verdens største turrenn med rundt 60 000 deltakere. De fleste som går Vasaloppet er vanlige mosjonister som trener som oss vanlige turløpere det meste av året. Forskerne mener at det er selve treningen som gir den positive effekten og ikke Vasaloppet i seg selv.
Jo mer trening - jo mindre depresjon blant menn
Annonse kun for helsepersonell
Studien fant også at jo bedre sluttid løperne hadde, jo mindre utbredt var depresjon. Dette gjaldt imidlertid kun for menn. Siden hurtighet på ski er forbundet med trening konkluderer forskerne at høye treningsdoser gir mindre sannsynlighet for å utvikle depresjon.
Verdens største studie
Dette er til nå verdens største befolkningsstudie på menn og kvinner, som bekrefter at fysisk trening har effekt på utvikling av depresjon. Ved å ta i bruk det omfattende svenske pasientregisteret kunne forskerne ekskludere personer fra studien som hadde psykiske eller somatisk sykdom som gjorde at de ikke hadde de samme forutsetningene for å delta i Vasaloppet.
Vasaloppet er verdens største skirenn og ble første gang arrangert i 1922. Det klassiske 90 km lange turløpet går mellom Berga by i Sälen til Mora
Fysisk trening gir en en betydelig lavere risiko for å utvikle depresjon, en av de mest utbredte psykiske lidelsene. Resultatene våre var svært signifikante og ga en relativ risikoreduksjon på 50% for å utvikle depresjon.
Utbredt sykdom
I følge Norsk psykologforening får mellom seks og 12 prosent av befolkningen har depresjon til enhver tid. En undersøkelse fra Oslo viste for eksempel at hver sjette person blir deprimert i løpet av livet. Depresjon rammer alle aldersgrupper, også de unge. Det er mest vanlig med milde til moderate depresjoner. På grunn av utbredelsen har Verdens helseorganisasjon slått fast at depresjon er en av de ledende årsaker til sykdom i verden. Depresjon er en av de viktigste grunnene til arbeidsfravær, sykmelding og uførhet. Det er altså ikke bare store personlige lidelser og tap av livskvalitet forbundet med depresjon, men også omfattende økonomiske og samfunnsmessige omkostninger.
Fysisk aktivitet fremmer helse, bedrer humøret, gir energi, og reduserer stress. Fysisk aktivitet kan forebygge enkelte psykiske plager og kan i mange tilfeller brukes i behandling sammen med andre behandlingsmetoder.
Kilde: Norsk psykologforening
Fire aktive steg for en bedre psykisk helse
Start lett og få mer bevegelse gjennom daglige gjøremål
Let etter muligheter for å få mer fysisk aktivitet i hverdagen din. Det kan for eksempel være å gå eller sykle til og fra jobb, gå trapper, spaserturer eller gjøre hus- og hagearbeid.
Lær deg hvordan fysisk aktivitet virker på kroppen
Fysisk aktivitet som medfører pulsøkning og svette kan til forveksling likne de kroppslige reaksjonene som man får ved noen typer angst: hjertebank, høy puls og svette. Dette er helt normalt og ingenting å bekymre seg over.
Mange går ut for hardt. Til å begynne med kan økt fysisk aktivitet føre til at man kjenner seg sliten i etterkant av aktiviteten. For å oppleve mestring og få god effekt av treningen er det viktig å starte på et nivå som passer for deg, øke aktivitetsnivået og intensiteten gradvis og finne en god balanse mellom aktivitet og hvile. På sikt vil de fleste oppleve å få mer overskudd og at de orker mer i hverdagen.
Velg en aktivitet du liker
Hvis du starter med en aktivitet du synes er morsom eller hyggelig å drive med, kan det påvirke følelser og tanker på en positiv måte.
Lag avtaler og vær aktiv sammen med andre
Det kan være lettere å komme i gang med regelmessig fysisk aktivitet hvis man lager avtaler eller trener sammen med noen. Aktiviteter sammen med andre gir sosialt felleskap og styrker muligheten til å være sosial og delta i flere andre aktiviteter. Å trene i en gruppe gir også mulighet til å knytte nye kontakter.
Søk støtte til å komme i gang
Spør gjerne noen du kjenner om de vil være med på en aktivitet. En nabo, venn eller slektning kan være god å ha som, treningskompis eller turvenn. Å bruke en aktivitetsdagbok eller digitale hjelpemidler slik som apper kan være til hjelp. Helsepersonell kan også være viktige støttespillere.
