Roper varsko om nyresykdom - mener fastlegene må følge opp tidligere

Opptil 97 prosent lever med udiagnostisert moderat kronisk nyresykdom (stadium 3). Det viser en ny multinasjonal studie som inkluderte registerdata fra Spania, Australia, Canada og Brasil. Studien ble presentert på den europeiske nyrekongressen i Milano i forrige uke.

Ny studie: Svært få blir diagnostisert med kronisk nyresykdom - stort behov for bedre screening

Så samme tall i Sverige

Trond Geir Jenssen, spesialist i indremedisin og nyresykdommer og overlege ved Oslo universitetssykehus (OUS), er ikke overrasket over de nye dataene, og tror tallene er representative også i Norge. Han viser blant annet til det er gjort en tilsvarende studien i Sverige som kom til samme konklusjon.

– I den studien ble det screenet én million personer i Stockholm-området. Man så på kreatinin-verdiene som hadde blitt målt på legekontoret, og sammenlignet disse med et diagnoseregister. Når man så på alle som etter verdiene hadde nyresykdom i stadium 3, så var det bare 16 prosent av disse som hadde fått en nyrediagnose. Snur man på dette, vil det si at 84 prosent ikke hadde fått diagnosen. Derfor stemmer tallene fra studien som ble presentert i Milano trolig godt med tallene for Skandinavia, sier Jenssen til HealthTalk.

I Stockholm-studien så forskerne også på flere stadier av kronisk nyresykdom, og fant ut at det først var når det var behov for transplantasjon og dialyse at alle pasientene hadde fått diagnosen kronisk nyresykdom.

Jenssen påpeker at det er viktig å forstå hva kronisk nyresykdom i stadium 3 faktisk er.

– Nyresykdom måles etter glomerulær filtrasjonsrate (GFR). For Stadium 3 er GFR mellom 30-60 millimeter per minutt per 1,73 kvadratmeter kroppsflate (30-60 ml/min/1.73 m2). Dette er en ganske uttalt form for nyreskade, hvor en stor andel utvikler terminal nyresvikt i løpet av de nærmeste 10-20 årene, sier OUS-overlegen, og legger til:

– Vi lever også lenger nå enn tidligere, slik at flere dermed rekker å utvikle terminal nyresvikt i sitt livsløp.

Ny medisin på blå resept: Viktig for pasienter med kronisk nyresykdom

Mener fastlegene må tidligere inn

Nyrespesialisten mener studiene gir et tydelig signal på at kronisk nyresykdom er underdiagnostisert. Han mener det er to utfordringer som hindre tidlig diagnose.

– For det første er det problematisk at kronisk nyresykdom ikke er langt nok oppe i bevisstheten hos mange av våre fastleger. Mange godtar stabile kreatinin-verdier selv om de er høye, så lenge de ikke forandrer seg. Men dette gir samtidig høy fare for utvikling av hjerte- og karsykdommer, og det er derfor viktig å behandle nyresykdom på et så tidlig stadium som mulig, sier Jenssen.

Videre mener han at legene i dag i sin praksis ikke bruker hele verktøykassen de har til å oppdage nyresykdom.

– Hos risikopasienter skal det alltid tas urinprøve ved årskontrollene, hvor man sjekker nivåene av albumin og kreatinin i urinen. Dette er en måling av økt proteinutskillelse i urinen. Dette brukes for lite. Vanlige proteinstix er for unøyaktige og lite sensitive. Lenge før kreatinin er forhøyet begynner nyresykdom å vise seg i urinen ved forhøyet albumin-nivå, sier overlegen, og fortsetter:

Kerendia får utvidet nyreindikasjon

– Det er ofte bare ved forhøyet kreatinin-nivå at legene reagerer. Men så mye som 30 prosent av nyrefunksjonen kan være borte før kreatinin stiger over øvre normalgrense. Man legger gjerne ikke merke til at kreatinin stiger langsomt i normalområdet. De pasientene det spesielt er viktig å sjekke, er de med diabetes, høyt blodtrykk og de med hjerte- og karsykdommer, sier Jenssen.

Som et eksempel nevner nyrelegen Norsk diabetesregister for voksne (NOKLUS).

– Registerdata viser at bare 60 prosent av de med diabetes type 2 får sjekket sin urinprøve for albumin/kreatinin-nivåer på årskontroll hos sin fastlege. Vi ser bedre tall for de som går til kontroll på sykehusene, sier han, og legger til:

– Dette vil si at rundt 40 prosent av de som har diabetes type 2, og som går til kontroll i allmennpraksis, går med mulig uoppdaget nyresykdom som får lov til å utvikle seg. Det er dog viktig å presisere at dette er mulig uoppdaget nyresykdom siden vi ikke kan vite om de har det eller får det.

Ny veiledning for fastlegene

Jenssen mener at årvåkenheten rundt nyresykdom er større i spesialisthelsetjenesten, men at det også er potensial for forbedring her, selv om det er mest å hente i primærhelsetjenesten.

Nettopp derfor har Norsk nyremedisinsk forening og Norsk forening for allmennmedisin gått sammen for å utvikle «Veileder for samhandling om pasienter med kronisk nyresykdom». Veilederen skal være fastlegens «1-2-3-4»-liste for oppdagelse av kronisk nyresykdom.

– Denne veilederen er ny fra februar i år, og er derfor fin å få spredd ut til fastlegene, sier overlegen.