Nye studie: Mye brukte legemidler øker risikoen for demens

Det viser en ny studie som er gjennomført av forskere fra University of Nottingham, Studien er publisert i den anerkjente tidsskriftet JAMA Internal Medicine.

Forskerne fant en økt risiko for demens ved langvarig bruk av antikolinerge legemidler generelt, men spesielt for antidepressiva, antipsykotiske midler, parkinsonmedisiner, legemidler mot urinlekkasje og epilepsimedisiner som har antikolinerg effekt. Ingen økt risiko ble funnet for de andre typene antikolinerge legemidler som antihistaminer og mage-tarmlegemidler.

Studien konkluderer med at leger bør være tilbakeholdende med å forskrive antikolinerge medisiner til eldre og middelaldrende pasienter.

Les også: Kommunene svikter de demente - Bare halvparten blir utredet og diagnostisert

Demensmistanken styrkes

Det er kjent at antikolinerge medisiner på kort sikt kan forårsake forvirring og påvirke hukommelsen, og flere andre studier har dokumentert en sammenheng mellom bruken av antikolinerge legemidler og demens.

– Det er stadig mer som tyder på at antikolinerge legemidler spiller en rolle ved demens, sier medisinsk fagdirektør Steinar Madsen i Statens legemiddelverk til ABC Nyheter.

– Denne studien understreker data som vi har hatt fra tidligere, som alle viser at det ser ut til å være en økt risiko for demens ved langtidsbruk av antikolinerge legemidler, sier Madsen.

Han forklarer at det er naturlig at en slik effekt vil være avhengig av høy dose og hvor lenge man har brukt slike legemidler.

– Disse funnene understreker de rådene som Legemiddelverket har gitt om at man i minst mulig grad skal gi legemidler med sterk antikolinerg effekt til eldre pasienter, fordi det gir betydelig risiko for alvorlige bivirkninger. Dette er legemidler man ikke skal bruke annet enn når det er et sterkt behov for å bruke dem. Og da skal man bruke lavest mulig dose over kortest mulig tid, sier Madsen.

Også gamle antihistaminer, som en del bruker som ikke-vanedannende sovemidler, har antikolinerg effekt.

– Disse søvndyssende antihistaminene kan være ganske kraftig antikolinerge, sier Madsen.

Professor Tom Dening, leder av Center for demens ved Universitetet i Nottingham og som var en del av forskerteamet sier: - Denne studien gir nye bevis på at leger bør være forsiktige når de forskriver visse legemidler som har antikolinerge egenskaper. Det er imidlertid viktig at pasienter som tar medisiner av denne typen ikke stopper å bruke dem plutselig, siden dette kan være mye mer skadelig. Hvis pasientene har bekymringer, bør de diskutere dem med legen sin for å vurdere fordelene og ulemper ved behandlingen de får.

Forskerne fra University of Nottingham analyserte data fra 285.000 voksne i Storbritannia som er 55 år eller eldre, fra årene 2004 til 2016. Dataene er hentet fra databasen QResearch som består av anonymiserte helsejournaler. I denne gruppen var det 58.769 pasienter med demens og 225.574 pasienter uten demens.