Forskere har funnet genetisk sammenheng mellom Lewy body demens, Parkinsons og Alzheimers sykdom

Lewy body demens er en alvorlig lidelse som forårsaker klumper av unormale proteinopphopninger, kalt Lewy-legemer i hjernen. Sykdommen utgjør drøyt 15 prosent av alle demenstilfeller.

Lik genetisk profil

Lewy legemer er også kjennetegn ved Parkinsons sykdom. Resultatene fra studien viser ikke bare forbindelser med Parkinsons sykdom, men det antas også at pasienter med Lewy body demens deler genetisk profil med pasienter som lider av Alzheimers sykdom.

- Lewy body demens er en degenerativ hjernesykdom som vi foreløpig ikke har noen effektiv behandling for. Disse pasientene ser ut til å utsettes for de verste symptomene av både Alzheimers og Parkinsons sykdom. Resultatene fra vår studie støtter antakelsen om at dette kan være fordi Lewy body demens er forårsaket av et spekter av problemområder som man ser ved begge disse lidelsene. Det sier Sonja Scholz, forsker ved NIHs National Institute of Neurological Disorders and Stroke (NINDS) og hovedforfatter av studien,i en pressemelding.

- Vi håper at disse resultatene vil fungere som et kart for å forstå denne sykdommen og derigjennom kunne utvikle nye behandlinger.

Norge er langt fremme

Norge ligger også langt fremme i forskningen rundt Lewy body demens

-Norske forskere arbeider også aktivt med Lewy body demens, og det foregår nå store studier i Norge, hvor målet er å finne ut mer om årsaksmekanismene i sykdommen, forteller professor Ole Andreassen. Han leder Norsk senter for forskning på mentale lidelser (NORMENT), et Senter for fremragende forskning ved Institutt for klinisk medisin ved UiO. Han fikk nylig UiO sin forskningspris for 2020 for å ha bidratt til å avdekke den komplekse genetiske arkitekturen bak psykiske lidelser og for viktige bidrag til forskningen på mental helse i Norge. Andreassen har blant annet bidratt med viktige oppdagelser av årsaksfaktorer ved psykiske lidelser, med fokus på schizofreni og bipolar lidelse, men også depresjon og spiseforstyrrelse, autisme og ADHD, samt aldersrelaterte hjernesykdommer som Alzheimers og Parkinsons sykdom.

Overlappende sykdomsbilder

Lewy body demens rammer vanligvis mennesker over 65 år. Tidlige indikasjoner på sykdommen er hallusinasjoner, humørsvingninger, samt problemer med å tenke, bevege seg og sove.

Pasienter som i utgangspunktet har kognitive og atferdsmessige problemer, blir vanligvis diagnostisert med Lewy body demens, men kan noen ganger feildiagnostiseres til å ha Alzheimers sykdom. Det samme gjelder for mange pasienter som i utgangspunktet diagnostiseres med Parkinsons sykdom, men som har kognitive utfordringer som følge av Lewy body demens.

I begge tilfeller, etter hvert som sykdommen forverres, blir pasientene alvorlig funksjonshemmede, og dør gjerne innen åtte år etter stilt diagnose.

Norsk forskning sentral

Professor Ole Andreassen, som har psykiatrisk genetikk som et av sine spesialområder, sier følgende om studien;

- Disse genetiske oppdagelsene har stor betydning for å forstå sykdomsmekanismene, hvilke biologiske prosesser som forårsaker at nerveceller skades. Dette kan gi mulighet for å utvikle medikamenter som kan forebygge og forsinke skade ved sykdommen.

- På kortere sikt kan slik forskning gi kunnskap for å diagnostisere personer med Levy body demens som er vanskelig på grunn av det varierende sykdomsbildet. Dette kan bidra til mer målrettede tiltak og muligheter for persontilpasset medisin, det vil si tilpasset behandling for den enkelte.

- Norske forskere er sentrale innen Levy body demens forskning, og det foregår nå studier på flere sykehus for å studere utvikling av sykdommen, og finne mer ut av de genetiske faktorene.

-Ved vårt senter, NORMENT, fokuserer vi på å forstå de genetiske mekanismene, og hvordan dette kan brukes til å bedre behandling for sykdommen.

Genetiske likheter

Forskning viser at arv ser ut til å spille en rolle i utviklingen av denne lidelsen, og at den i noen tilfeller kan skyldes genetiske mutasjoner. Man har funnet at noen av disse sjeldne tilfellene kan være forårsaket av mutasjoner i alpha-synucleingenet (SNCA), det sentrale proteinet i Lewy legemer. Studier har vist at varianter av genet for apolipoprotein E (APOE), som er kjent for å spille en rolle i Alzheimers sykdom, også er involvert i Lewy body demens.

I denne studien fant man at en sekvens på fem gener fra pasienter med Lewy body demens ofte var forskjellige fra dem i kontrollgruppen, noe som indikerer at disse genene er viktige i denne sammenhengen.

Det er første gang at to av disse genene, kalt BIN1 og TMEM175, er satt i sammenheng med Lewy body demens. Disse genene kan også ha forbindelser til Alzheimers og Parkinsons sykdom.

De tre andre genene, SNCA, APOE og GBA, har vært satt i sammenheng med disse sykdommene i tidligere studier, også fra Norge, og styrker dermed viktigheten genetikk har for utvikling av Lewy body demens.

Forskerne så også forskjeller i de samme fem genene når de sammenlignet DNA-sekvenser fra 970 Lewy body pasienter med en annen kontrollgruppe på 8928 personer, noe som bekreftet de opprinnelige resultatene.

Analysene indikerer at endringer i aktiviteten i disse genene kan føre til demens, og at GBA-genet kan ha en særlig sterk påvirkning på sykdomsutviklingen.

Genet koder for instruksjoner for beta-glucosylceramidase, et protein som bidrar til å bryte ned glukolipider i cellene.

Forskerne fant at både vanlige og mer sjeldne varianter av GBA-genet er forbundet med Lewy body demens.

Molekylært og klinisk forskjellige sykdommer

-Selv om Alzheimers og Parkinsons sykdom både molekylært og klinisk er to forskjellige lidelser, støtter våre funn tanken om at faktorer som er med på å forårsake disse sykdommene, også er til stede i tilfeller med Lewy body demens, sier Dr. Scholz.

- Utfordringen vi står overfor i behandlingen av disse pasientene er å avgjøre hvilke spesifikke faktorer det er som forårsaker demens.

-Vi håper at slike studier som dette vil hjelpe i jakten på å finne presise behandlinger for hver enkelt pasients tilstand.