Norsk COVID-19 studie gir ny innsikt i langtidsvirkninger på eldre pasienter

Dette er en av få publiserte studier i verden som fokuserer på seks måneders oppfølgingstid etter innleggelse. Studien gir ny innsikt i langtidsvirkninger på eldre pasienter

Tidlig kartlegging

Overlege og spesialist i geriatri, Marius Myrstad, er en av forfatterne bak oppfølgingsstudien. Han forteller at samtidig som de første pasientene ble lagt inn på Bærum sykehus i mars 2020, ble studieprotokoll skrevet, og de nødvendig godkjenningene innhentet for den innledende studien, kalt COBRA-studien.

Hensikten med COBRA-studien (Covid-19 at Bærum Hospital – Treatment and outcomes) var å systematisk kartlegge denne helt nye pasientgruppen, for i neste omgang kunne gi så god pasientbehandling som mulig.

Per i dag har mer enn 230 pasienter vært innlagt på Bærum sykehus med COVID-19.

COBRA-studien brukes til systematisk kartlegging av pasientkarakteristika, symptomer, sykdomsforløp og behandling av pasientgruppen, og fortløpende analyser har blitt brukt til kontinuerlig kvalitetsforbedringsarbeid siden starten av pandemien.

Ved Bærum sykehus inkluderes fortsatt fortløpende alle pasienter som legges inn på sykehuset grunnet COVID-19 i COBRA-studien.

- Bærum sykehus er blant de sykehusene i Norge som har hatt flest pasienter, og vi tror det er viktig å dele erfaringer og funn gjort hos COVID-19-pasienter innlagt på norske sykehus, sier Myrstad.

Under pandemiens første fase var forskerne på Bærum sykehus tidlig ute med å dele funn fra COBRA-studien. Den første artikkelen som ble publisert 9.april 2020 var den mest leste originalartikkelen i Tidsskriftet for Den Norske Legeforening noensinne. Den var også en av de mest leste artiklene i HealthTalk høsten 2020.

Denne studien ledet videre til GECKO-studien, som inkluderte tre andre sykehus.

- Vi ville vite hva som skjer med de eldre som overlever

Siden midten av 2020 har det vært stadig økende interesse omkring ettervirkninger av Covid-19.

Forskergruppen Myrstad er en del av, har vært særlig interessert i hvordan det har gått med de eldre som har hatt sykdommen. De så tidlig at eldre ble rammet særlig hardt av COVID-19.

- Dødeligheten er klart høyest i de eldste aldersgruppene, men vi visste svært lite om hvordan det gikk med de eldre som faktisk overlevde det akutte sykdomsforløpet, forklarer Myrstad.

- I løpet av sensommeren etablerte vi en forskergruppe på tvers av fire store sykehus i Østlandsområdet, bestående av kolleger i det norske geriatrimiljøet.

I tillegg til Bærum sykehus, som har ledet arbeidet med analysene i studien, deltok Ahus, Diakonhjemmet sykehus og Sykehuset Vestfold i Tønsberg i studien.

Dataene som har blitt samlet inn i GECKO-studien, inkluderes også i en større internasjonal base og blir dermed del av The European GeroCovid Observational Study.

Nå er en ytterligere oppfølgingsstudie publisert, som altså ser på langtidseffektene hos eldre.

Endring i livskvalitet

Resultatene fra denne norske oppfølgingsstudien av COVID-19-pasienter innlagt ved fire norske sykehus, er publisert i det anerkjente tidsskriftet BMC Geriatrics.

Den viser at COVID-19 har en betydelig innvirkning på helsen til eldre personer flere måneder etter sykehusinnleggelse.

Eldre mennesker har høy risiko for alvorlig sykdom og død som følge av COVID-19. Mange eldre opplever funksjonssvikt som følge av akutt sykdom. Man vet imidlertid lite om langtidseffektene av COVID-19 hos eldre personer, og i hvilken grad de klarer å gjenvinne sin funksjon i etterkant av sykdomsforløpet.

I studien undersøkte forskerne endring i livskvalitet og funksjon hos over 100 pasienter i alderen 60 år og eldre, seks måneder etter at de var innlagt på sykehus på grunn av COVID-19. Bærum sykehus, Diakonhjemmet sykehus, Ahus Universitetssykehus og Sykehuset Vestfold deltok, som nevnt, i studien.

Studiens hovedfunn er at COVID-19 hadde en betydelig innvirkning på helsen til eldre personer flere måneder etter sykehusinnleggelse. Over halvparten av pasientene opplevde redusert livskvalitet selv seks måneder etter sykehusinnleggelse, og en av tre pasienter opplevde dårligere fysisk funksjon og evne til å klare dagligdagse aktiviteter.

Dårligere kognitiv funksjon

Nesten halvparten av pasientene oppga også at deres kognitive funksjon var dårligere seks måneder etter sykehusinnleggelsen sammenlignet med før COVID-19.

Funnene er dog ikke unike for COVID-19, også ved andre akutte sykdommer er eldre pasienter sårbare for funksjonstap i etterkant.

Samtidig vet man at COVID-19 blant annet kjennetegnes av langvarig behov for oksygenbehandling og et langt sengeleie for mange pasienter. Dette er mulige forklaringer på hvorfor så mange fortsatt opplever plager etter et halvt år.

Gledelige funn

Marte Meyer Walle-Hansen, forsker og lege i spesialisering, er førsteforfatter av oppfølgingsstudien om langtidseffekter. Hun understreker at eldre mennesker har høy risiko for alvorlig sykdom og død som følge av COVID-19.

- Inntil nå har vi visst lite om hvordan det går med de eldre COVID-19-overleverne på lengre sikt. Basert på forskning som er gjort så langt, virker pasienter eldre enn 75-80 år å ha spesielt høy risiko for alvorlig utkomme ved covid-19, selv i fravær av tilleggssykdommer. Derfor var vi spesielt interesserte i å undersøke hvordan det går med de aller eldste COVID-19-overleverne, altså fra 75 år og eldre, sammenlignet med de litt yngre, det vil si fra 60-74 år.

- Deltakerne i den eldste aldersgruppen oppga å ha dårligere funksjonsnivå og livskvalitet både før, og seks måneder etter, COVID-19, men funksjonstapet var ikke større enn hos den yngre aldersgruppen. Det er et gledelig funn, sier hun.

Forebyggende tiltak

Vaksinering av eldre kan forebygge antall innleggelser, og tiltak som forebygger langvarig sengeleie og muskelsvinn kan forhindre langvarig funksjonstap og behov for økt omsorgsnivå i etterkant av akutt sykdom hos disse pasientene.

- Sosiale restriksjoner som følge av pandemien vil kunne gjøre det vanskeligere for eldre å være i fysisk aktivitet. Dette kan bidra til at rehabilitering blir vanskeligere å gjennomføre, og at det går lengre tid før man gjenvinner sitt tidligere funksjonsnivå, poengterer Walle-Hansen.

Lite kunnskap om langtidseffekter

Man vet generelt lite om langtidseffektene av COVID-19 hos eldre personer.

Langvarig behov for oksygenbehandling og langvarig sengeleie kan være mulige forklaringer på hvorfor mange eldre fortsatt opplever plager et halvt år etter sykehusinnleggelse.

Per i dag er det ikke planlagt noen videre oppfølging av pasientene som ble fulgt opp seks måneder etter sykehusinnleggelse på grunn av COVID-19.