Ny studie: Naturlige antistoffer kan gi beskyttelse mot covid-19

Lurer du på hvorfor du ikke har blitt smittet av koronaviruset ennå, tross at du har vært i nærheten av smittede? Svaret kan være at du har en bestemt type IgA-antistoffer. IgA står for Immunoglobin A.

Hva er det som gjør at noen personer ikke blir smittet av covid-19, til tross for at de jobber med pasienter som har sykdommen?

– Vi ville undersøke dels om det finnes friskfaktorer som beskytter mot covid-19, dels hvordan immunforsvaret hos friske ble oppbygd før vi fikk vaksiner, sier professor Christine Wennerås ved Göteborgs universitet.

Helsearbeidere slapp unna covid

Hun og kollegaen Kristina Eriksson står bak studien, som også viser at personer med luftveisallergier kan ha bedre naturlig beskyttelse mot viruset.

156 helsearbeidere ved fem legevakter i Göteborg-området deltok i studien, som fant sted i begynnelsen av pandemien da smittetallene var langt høyere i Sverige enn i Norge.

Felles for helsearbeiderne som ikke ble koronasyke, var at de hadde en type IgA-antistoffer som binder seg til viruset. Dermed hindrer de covid-19 fra å komme seg gjennom slimhinnen, og personen unngår å bli syk.

Andre antistoffer gir ikke beskyttelse

– Hver tiende person i studien hadde en innebygd beskyttelse i form av IgA-antistoffer som binder seg til viruset. Disse 10 prosentene ble aldri smittet eller syke selv om de var uvaksinerte og jobbet med smittede personer, sier Wennerås.

Andre studier viser også at om lag én av ti har den bestemte typen IgA-antistoffer som beskytter mot covid-19-smitte.

Alle har IgA-antistoffer, det er en vanlig del av immunforsvaret. Det finnes imidlertid ulike typer IgA-antistoffer som binder seg til ulike typer virus og bakterier. Ellers består immunforsvaret av T-celler og IgG-antistoffer, som ikke synes å ha samme beskyttende effekt mot covid-19.

Allergikere er også beskyttet

Studien viser også at kvinner og personer med luftveisallergier har bedre naturlig beskyttelse mot covid-19.

– Allerede under svineinfluensaen i 2009 så man at personer med luftveisallergier synes å være bedre beskyttet mot virus. Men den beskyttelsen har ingenting med IgA-antistoffer å gjøre, forklarer Wennerås.

Der handler det i stedet om at en lett betent luftveisslimhinne gjør det vanskeligere for koronaviruset og andre virus å ta seg inn i kroppen.

Studien er publisert i European Journal of Immunology.

Spesialist i infeksjonssykdommer Karan Golestani ved Folkehelseinstituttet opplyser at siden koronaviruset er et slimhinne-assosiert virus, spiller antistoffer som virker i slimhinnene, sannsynligvis en viktig rolle i immunforsvarets evne til å hindre virusinfeksjonen.

– Det er kjent at personer som har IgA-mangel kan ha økt frekvens av luftveisinfeksjoner generelt, skriver han i en epost til NTB.

Blodtype kan avgjøre

Fra starten av pandemien var det kjent at faktorer som røyking, alder og kroniske sykdommer kunne få stor innvirkning på hvor alvorlig syk man blir av covid-19. Allerede i juni 2020 oppdaget forskere dessuten at det var en sammenheng mellom blodtype og sannsynligheten for alvorlig sykdom.

Personer med blodtype 0 hadde 30 prosent mindre sjanse for å bli alvorlig syke, mens blodtypene A og AB hadde økt risiko. Dette er siden bekreftet av andre studier.

Hvorfor det er slik, er foreløpig ikke helt klarlagt, ifølge Golestani.

– Men det er flere teorier, blant annet at de med blodtype A mangler anti-A antistoffer, mens blodtype 0 har både anti-A og anti-B antistoffer, antistoffer som skulle teoretisk kunne ha en beskyttende effekt mot SARS-CoV-2, sier han.

Ikke helt immun

Golestani understreker at verken vaksiner eller koronasmitte betyr at man blir helt immun, slik man blir for eksempel blir når man blir vaksinert mot meslinger. Dessuten avtar beskyttelsen over tid, enten man er vaksinert eller har gjennomgått en naturlig infeksjon.

– Grunnene er flere, men hovedsakelig skyldes det at luftveisvirus som holder til i slimhinnene, er vanskelige for immunforsvaret å hindre fullstendig over tid, sier Golestani.

Han understreker samtidig at beskyttelsen mot alvorlig sykdom bevares lenge.

– En god beskyttelse mot SARS-CoV-2 vil redusere sannsynligheten for å bli smittet dersom man blir eksponert, men i de fleste tilfeller ikke helt fjerne den risikoen. Og denne beskyttelsen mot smitte avtar med tid, sånn som for andre luftveisvirus, men beskyttelsen mot alvorlig sykdom er bevart lenge, sier han.