Så lenge kan coronaviruset leve i luften på pakker, metall og plast

Et sentralt spørsmål i coronapandemien, som allerede har smittet mer enn 160 000 på verdensbasis og 1077 i Norge, er hvorfor og hvordan viruset så lett smitter mellom mennesker.

Å finne et svar på spørsmålet er viktig for å dempe pandemien.

For å finne dette svaret, sprutet amerikanske forskere viruset på syv materialer som vanligvis finnes i hjem og sykehus, for å se hvor lenge viruset smitter.

De fant at viruset overlever lengst på plast og rustfritt stål, hvor det klarte å overleve så lenge som tre dager, forteller Vincent Munster som ledet teamet ved virologilaboratoriet på det amerikanske National Institutes of Health som gjennomførte testene.

Overflatesmitte

Det betyr at coronaviruset kan overleve på ulike ting, som pappesker, kraner eller benkeoverflater i ganske lang tid, men at det vil bli færre og færre virus etterhvert som tiden går. Det er den gode nyheten.

Men den dårlige nyheten er at folk kan smittes av viruset fra overflatene så lenge det fortsatt er levende virus til stede.

Ifølge amerikanske smittevernmyndigheter er ikke dette den største smittekilden, skriver Washington Post.

– Det er mulig å få coronaviruset ved å berøre en overflate med viruset for deretter å ta seg i ansiktet, men vi antar at det ikke er slik viruset sprer seg, skriver myndighetene på sine hjemmesider.

Tre influensavirus er nok

Vi vet ennå ikke hvor mange coronavirus som skal til for at man blir smittet, men vi vet det bare trengs tre virus for influensa å smitte. Et nys kan inneholde mange millioner viruspartikler, men med corona er altså antall partikler som skal til for smitte ukjent.

Eksperimentet som de gjennomførte er beskrevet her.

Så langt er det imidlertid ingen definitive bevis på at viruset faktisk spres via livløse objekter. - Vi vet ikke om du kan få covid-19 fra forurensede overflater eller livløse gjenstander på dette tidspunktet, sier Marilyn Roberts. Hun er mikrobiolog ved University of Washington School of Public Health. Leger som tester pasienter vet at viruset er til stede i store mengder i folks øvre luftveier, noe som gjør det sannsynlig at det sprer seg når de hoster eller nyser, og sprayer små dråper og aerosoler i luften og på overflater.

Superspreder

- Virusstabilitet i luft og på overflater kan direkte påvirke virussmitte siden viruspartikler må forbli levedyktige lenge nok etter å ha blitt utvist fra verten til å bli tatt opp av en ny vert, skriver Munster.

Munster og hans kolleger sier at spredning via luften sannsynligvis forklarer "superspreder-hendelser” som en som ser ut til å ha skjedd i Boston, der mer enn 70 mennesker antas å ha blitt smittet på en konferanse som ble holdt av bioteknologiselskapet Biogen.

Trenger mer forskning

Det vil kreve detaljerte epidemiologiske studier for å finne ut nøyaktig hvordan viruset sprer seg, men de nye laboratoriefunnene indikerer at viruset i det minste kan leve på pappesker og mobiltelefoner.

Med noen virus, som influensaviruset, kan berøring av en overflate ta opp millioner av virale partikler på bare noen få sekunder. Andre studier viser at folk berører ansiktene mer enn 20 ganger hver time. Kjølig temperatur og lav luftfuktighet gjør at virus lever enda lenger.

Forskerne sammenlignet det nye coronaviruset med SARS og fant at de to virusene overlevde like lenge. SARS forårsaket et utbrudd i 2003, men var ikke så smittsom som coronaviruset, noe som betyr at andre faktorer spiller en rolle i hvorfor Covid-19 sprer seg raskere.

Selv om disse årsakene ikke er helt forstått, antar forskerne at personer med det nye coronaviruset kan smitte selv om de ikke har symptomer eller at det krever mindre doser av viruset for en person å bli smittet.

Forskerne sier at de nå ser på hvor lenge viruset overlever i snørr og spytt på ulike temperaturer og fuktighetsnivåer.