Aavitsland tror på coronavaksine tidligst høsten 2021

– I aller beste fall kan vi vaksinere her i Norge i løpet av høsten 2021. Mer realistisk vil det skje et år eller to etter det, tror professoren og overlegen, som sitter i Folkehelseinstituttets ledelse og stab for smittevern, miljø og helse.

– I verste fall vil det gå enda flere år. Men før eller senere har vi en vaksine, sier han til NTB.

Optimisme

Når noen sier de har håp om å ha en vaksine klar allerede i september eller innen utgang av året, sier Aavitsland at det ikke er så uvanlig med optimisme i tidlige faser.

– Problemet er at det ofte oppstår problemer i senere faser. Og så er det spørsmål om hva man mener med at en vaksine er «klar». Det kan bety alt fra at den er klar for utprøving på mennesker til at den er klar til å gis til alle, forklarer han.

Og det er ikke få trinn en vaksine skal gjennom. Først lager man det som kalles en kandidatvaksine. Denne blir deretter testet på dyr, og så på mennesker – først for å se om den er skadelig, og så for å sjekke at den faktisk virker. Kommer man seg over alle disse hindrene og får vaksinen godkjent, venter nye utfordringer.

– Da må man lage en produksjonsprosess og produsere mange hundre millioner doser av vaksinen. Det kan kreve at det må bygges nye fabrikker, forklarer Aavitsland.

Ulik beskyttelse

Han sier det er godt håp om at en av de nærmere hundre forskergruppene som prøver å lage en vaksine, vil lykkes. Professoren påpeker at resultatet kan være en vaksine som ikke beskytter mot smitte, men gjør at man får mildere sykdom og ikke selv smitter videre.

– Det vil også være nyttig. Det er også mulig at man kan konstruere en vaksine som faktisk gir bedre immunitet enn den ekte infeksjonen, sier Aavitsland.

Han forklarer at den immuniteten som oppstår etter smitte, normalt er den beste, for da har kroppen bekjempet et ekte angrep.

– Vaksiner skal etterligne dette så godt som mulig, men vil i de fleste tilfeller ikke gi like god immunitet, sier overlegen.

Vaksiner kan bruke deler av virus, døde virus eller svekkede virus. For koronaviruset er det særlig noen tupper som stikker ut fra overflaten som er interessante. Da kan det være mulig å bruke andre, ufarlige virus som er forandret slik at de har de samme tuppene, eller arvestoff som får kroppens celler til å lage tuppene, som immunforsvaret så kan reagere mot.

Vil lære mer

Det har så langt kommet ulike meldinger om hvorvidt folk faktisk blir immune etter å ha vært syke. Aavitsland sier problemet er at det ikke er lett å måle dette. Man kan finne og måle antistoffer i blodet til nesten alle som har vært gjennom en infeksjon, men dette forteller ikke hele historien.

– Fasiten er jo om man kan bli syk for andre gang. Det finnes det få eksempler på, og da kan det ha vært bare døde virusrester man har målt andre gang, sier Aavitsland.

Viruset som forårsaker covid-19, er fortsatt ganske nytt, men han tror at vi løpet av de kommende ukene og månedene vil lære mye mer om hvordan immunforsvaret virker på viruset.