Hvor lenge må vi vente på en coronavaksine? - Test på mennesker starter i april

Et av de første spørsmålene som stilles når en smittsom pandemi truer er: "Finnes det en vaksine for dette?" Det korte svaret er "nei". Men det lengre svaret er at vi aldri har vært bedre rustet til å utvikle vaksiner mot nye smittsomme sykdommer enn vi er i dag.

Har mutert

Men Covid-19 har mutert i to hovedgrener. En som ser ut til å være langt mer aggressiv, sier forskere, og dette kan hindre forsøkene på å utvikle en vaksine, skriver den engelske avisen The Telegraph.

Viruset som så langt har tatt livet av over 3000 mennesker, ser ut til å ha mutert til to varianter, der den ene ser ut til å være langt mer aggressiv enn den andre, ifølge en studie fra forskere ved Universitetet i Beijing og Institut Pasteur i Shanghai. Viruset har utviklet seg til to hovedtyper - kalt ‘L’ og ‘S’ typer. Den eldre ‘S-typen’ ser ut til å være mildere og mindre smittsom, mens ‘L-typen’ som dukket opp senere, sprer seg raskt og utgjør i dag rundt 70 prosent av smittetilfellene.

Studien er gjengitt i tidsskriftet National Science Review.

I tillegg viste en genetisk analyse av en mann i USA som testet positivt 21. januar at det er mulig å bli smittet med begge typer.

Les også: Ny studie: Coronaviruset har en inkubasjonstid på fem dager

Vaksine tidligst neste år

Til tross for dette, pågår arbeidet med å utvikle en vaksine for fullt.

Den raske genetiske sekvensering av viruset og at kinesiske forskere var raske med å dele denne informasjonen har vært svært verdifullt for forskerne som jobber mot klokka for å produsere en vaksine og utvikle diagnostisk utstyr.

Flere laboratorier har nå prototypevaksiner som de prøver ut på dyr, og mange er sikre på at de vil kunne starte testing på små grupper av mennesker allerede neste måned. Hvis vaksinen da kan dokumenteres som sikker og effektiv, vil man kunne teste på et større antall mennesker for å se om vaksinen fungerer i det virkelige liv. Hvis vaksinen faktisk viser seg å beskytte mot Covid-19, kan en vaksine være allment tilgjengelig tidlig på neste år.

Moderna starter kliniske studier

Nå jobber rundt 35 selskaper og institusjoner over hele verden med å utvikle en vaksine, og USA ligger i tet. Det amerikanske legemiddelfirmaet Moderna, sier de vil starte forsøk på 45 personer i april med vaksinekandidaten som bærer navnet mRNA-1273. Selskapet hevder de kan kan en vaksine tilgjengelig innen februar neste år.

I fase I-studien skal 45 friske personer, både menn og kvinner i alderen 18-55 år være med i følge Clinicaltrials.gov. Hensikten med studien er å studere sikkerhet og effekt ved ulike konsentrasjoner av vaksinekandidaten. Forsøkspersonene kommer derfor til å deles inn i tre grupper med 15 personer i hver gruppe. Den ene gruppen skal få 25 mikrogram av mRNA-1273, den andre 100 mikrogram og den tredje 250 mikrogram.

Setter sin lit til eksisterende legemidler

Tidligere denne uken møtte ledere fra de farmasøytiske selskapene Gilead, Johnson & Johnson, GlaxoSmithKline, Sanofi og Pfizer president Donald Trump for å forsikre presidenten om at de gjør raske fremskritt med vaksiner og antivirale midler.

De som først vil bli vaksinert er helsearbeidere, utsatte grupper og deres pårørende. Deretter vil det kunne gjennomføres landsomfattende massevaksinasjonsprogrammer. Dessuten: Å utvikle nye medisiner og vaksiner kan ta lang tid. Men eksisterende medisiner kan gi rask hjelp om nødvendig.

Derfor tester nå mange legemiddelselskaper ut om eksisterende legemidler kan brukes til å bekjempe coronaviruset.

Coronaepidemien gjør at alle land i verden nå hamstrer livsviktige legemidler. Den norske regjeringen frykter en global legemiddelmangel som vil gjøre det umulig å skaffe legemidler på det internasjonale markedet. På fredag tok derfor regjeringen grep for å hindre at apotekkjedene selger livsviktige legemidler de har på lager til andre land.

Remdesivir er det mest lovende legemidlet

Det mest lovende legemidlet er Remdesivir, et bredspektret antiviralt legemiddel som blir klinisk testet av av US National Institutes of Health (NIH) på 13 pasienter innlagt på sykehus etter å ha fått coronavirus om bord på cruiseskipet Diamond Princess i Japan. NIH er verdens største biomedisinske forskningsbyrå. Remdesivir ble utviklet av Gilead Sciences som en behandling mot Ebolaviruset og virusinfeksjonen Marburg. Det har også vist seg effektivt mot en rekke andre virussykdommer.

Leger i USA brukte Remdesivir først i januar på en pasient som ikke responderte på annen behandling og i løpet av 24 timer ble han stadig friskere, og til slutt ble han helt frisk.

Hva slags legemiddel er Remdesivir?

Remdesivir er designet for å bremse infeksjonen av sunne celler ved å blokkere viral replikasjon. Det skjer ved at remdesivir hindrer viruset sin evne til å bruke kroppens celler til å reprodusere seg. Kort fortalt: Når et invaderende viruset prøver å dele seg, kommer Remdesivir i veien og stopper prosessen.

Gilead er nøye med å understreke at det ikke finnes menneskelige data som forteller at legemidlet faktisk fungerer for å behandle covid-19. Gilead har imidlertid laboratoriedata - såkalte prekliniske data - som viser at legemidlet er effektivt mot MERS- og SARS-virusene, som deler nok genetiske likheter med covid-19 til at forskere og selskapet tror Remdesvir kan ha effekt mot det nye coronaviruset.

Lovende Aids-medisiner

AIDS er også et virus, og man har tro på at antivirale Hiv-medisiner kan ha effekt på covid-19. Det er minst to studier som nå pågår i Kina som tester ut effekten av kombinasjonen av lopinavir og ritonavir, som begge reduserer nivåene av HIV i blodomløpet.

En av de store fordelene ved å ta i bruk eksisterende legemidler er at de allerede har gjennomgått en omfattende kliniske test av sikkerhet og effekt før de har fått markedsføringstillatelse. Dessuten er de i bruk i klinisk praksis. Det gjør at de kliniske forsøkene som nå pågår for å teste om de har effekt på covid-19 kan gå mye raskere.

Takeda og Pfizer er på sporet

Japans største legemiddelfirma, Takeda, sier de nå utvikler et legemiddel som de tror vil dempe symptomene og muligens også forebygge symptomene som det nye coronaviruset forårsaker.

En av Takedas spesialiteter er plasma-avledet terapi, som tar den proteinrike flytende delen av blodet fra donorpasienter og bruker den til å behandle sjeldne sykdommer eller feil ved immunsystemet. Takeda mener denne tilnærmingen kan behandle sykdom forårsaket av coronaviruset også. Takeda starter arbeidet med å utvikle en terapi som tar antistoffer fra pasienter som har blitt friske av viruset og overfører dem til nylig infiserte mennesker for å utløse bedre immunrespons.

Denne uke sa Pfizer at de har oppdaget flere antivirale virkestoffer som kan hemme coronavirus og de håper å begynne å teste på mennesker innen utgangen av året.