Norsk coronastudie: Høy dødelighet blant pasienter med høy alder og kroniske sykdommer

Slik oppsummerer forsker og overlege Marius Myrstad sin studie av 76 innlagte pasienter med Covid-19 på Bærum sykehus de første to månedene av utbruddet.

Myrstad og hans kolleger fant at de fleste pasientene hadde behov for langvarig oksygenbehandling. Én av fire pasienter (26%) hadde et svært alvorlig forløp og én av fem pasienter (19%) døde under oppholdet. - Det er et høyt tall, men på samme nivå som i internasjonale studier, forteller Myrstad

Da de første pasientene med Covid-19 ble innlagt på Bærum sykehus i mars, var forsker og overlege Marius Myrstad raskt ute med å starte en studie der han fulgte pasientene gjennom behandlingen på sykehuset. Første pasient med Covid-19 ble innlagt på sykehuset 9. mars. I løpet av utbruddets første 60 dager, til og med 7. mai, var 76 pasienter innlagt. På det meste var 24 pasienter innlagt samtidig.

Trengte langvarig oksygenbehandling

- Vi har kartlagt symptomer, sykdomsforløp, komplikasjoner og sykehusdødelighet blant de 76 pasientene som våren 2020 ble lagt inn på Bærum sykehus med Covid-19. Det vi fant var at mange av pasientene hadde behov for langvarig sykehusinnleggelse. I gjennomsnitt var pasientene innlagt i 10 døgn, men noen pasienter lå på sykehus i mange uker. Den viktigste årsaken var at de trengte langvarig oksygenbehandling. Endel ble behandlet i respirator, men de fleste ble behandlet med oksygen uten respirator, forteller Myrstad.

Kroniske sykdommer gjorde pasientene sårbare

- Én av fem pasienter døde under oppholdet på sykehuset. Hva var årsaken til den høye dødeligheten?

- Mange av våre pasienter var eldre over 80 år, som allerede før den akutte sykdommen hadde svekket helse. Mange i denne pasientgruppen hadde flere kroniske sykdommer som gjorde dem spesielt sårbare når de ble akutt syke med Covid-19. Gjennomsnittsalderen blant pasientene som døde var 80 år. Et flertall var sårbare eller skrøpelige, noen ble innlagt fra sykehjem, og de fleste som døde, ble ikke behandlet med respirator fordi ble vurdert som for syke til å tåle slik behandling sier Myrstad.

Han forteller at ingen av pasientene over 75 år som ble behandlet med respirator, overlevde. Kun fire av ni intensivpasienter overlevde, til tross for at det blant annet ble gitt omfattende organstøtte med langvarig invasiv respiratorbehandling.

Lavt oksygeninnhold og delirium

- Hva var de hyppigste komplikasjonene?

- Hypoksemi - lavt oksygeninnhold i blodet - var den hyppigste komplikasjonen og det som først og fremst definerte hvor alvorlig sykdom pasientene fikk. Delirium, som er akutt forvirring med forstyrrelse av bevissthet og oppmerksomhet, var en annen vanlig og alvorlig komplikasjon. Én av tre pasienter hadde symptomer på delirium i løpet av sykehusoppholdet og blant pasienter eldre enn 75 år, hadde halvparten delirium sier han.

-Delirium kan oppleves svært ubehagelig for pasienten, og kan også påvirke sykdomsforløpet negativ. Fra andre pasientgrupper vet vi at pasienter med delirium blir liggende lengre på sykehus, har redusert sjanse for å overleve akutt sykdom og økt risiko for å utvikle kognitiv svikt og demens senere i livet, forteller Myrstad.

- Bærum sykehus fikk mange pasienter i en tidlig fase i mars. Hvordan var det for dere helsepersonell å få så mange livstruende syke som ingen hadde erfaring med å behandle?

Raskt ute med en studie

- Det er klart at det var en spesiell utfordring, og det var også bakgrunnen for at vi var raskt ute med å lage denne studien. Målet med forskningen var å lære om denne nye sykdommen underveis i utbruddet og å kartlegge hva slags hjelp pasientene hadde behov for. Slik kunne vi fortløpende justere behandlingstilbudet. Resultatene fra studien kan også brukes i forberedelsene til eventuelle nye utbruddsbølger med mange pasienter innlagt på sykehus.

Da vi fikk innlagt den første pasienten 9. mars var vi veldig raskt ute med å etablere forskningsprosjektet. Det har vært en spennende reise i seg selv. Alle som har drevet med forskning vet at det vanligvis krever stor tålmodighet. Det tar lang tid å planlegge og få på plass godkjenninger, men denne gangen gikk det svært raskt, sier Myrstad.

En god forskningsavdeling med godt etablert infrastruktur og ansatte med bred kompetanse, forskere med klinisk kompetanse og godt samarbeid med klinikerne på Infeksjonsposten og Intensivavdelingen, og støtte fra ledelsen, var faktorer som bidro til å gjøre dette mulig, sier Myrstad.

Skal undersøke pasientenes kognitive funksjon

Nå skal han gå i gang med en oppfølgingsstudie for å analysere hvordan det har gått med pasientene etter utskrivning. I denne studien deltar Diakonhjemmet sykehus, Ahus og Sykehuset Vestfold sammen med Bærum sykehus. Pasienter i alderen 60 år og eldre som var innlagt med Covid-19 ved disse sykehusene i løpet av våren vil få invitasjon til å delta i en oppfølgingsstudie 6 måneder etter den akutte sykehusinnleggelsen.

- Jeg er geriater med spesiell interesse for akutt sykdom hos eldre. Fra sykdommer vet vi at det å bli akutt syk og være innlagt på sykehus over lang tid kan ha store konsekvenser også på litt lengre sikt. Hos Covid-19 pasientene så vi at mange fikk symptomer på delirium - en akutt forvirringstilstand. Og en av tingene vi ønsker å studere videre er hvordan dette har påvirket pasientenes kognitive funksjon i etterkant av det akutte forløpet. Pasienten vil få tilbud om testing av kognitive funksjoner ved undersøkelse seks måneder etter sykehusinnleggelsen.

Det å være sengeliggende i lang tid har konsekvenser på lengre sikt. Selv noen få dagers sengeleie kan være kritisk for eldre pasienter. Muskelmasse og muskelfunksjon, som er avgjørende for å opprettholde god gangfunksjon og for å klare seg på egen hånd, svekkes raskt når man blir sengeliggende. Vi vet at eldre ønsker å være selvhjulpne. Vi vil se på om de eldre Covid-19-pasientene har klart å komme tilbake til den funksjonsevnen og selvstendigheten de hadde før de ble akutt syke, sier Myrstad.