AbbVie og Caribou Biosciences skal utvikle neste generasjons kreftbehandling med CRISPR genredigeringsteknologi

Siste års nobelprisvinner i kjemi, Jennifer A. Doudna, er en av gründerne bak Caribou Biosciences. Hun vant prisen sammen med Emmanuelle Charpentier for utvikling av genredigeringsverktøyet CRISPR.

Caribou bruker hybrid DNA / RNA-genredigeringsteknologi kalt chRDNA (uttales "chardonnay").

Genmodifiserer immuncellene

CAR-T er en form for immunterapi. Ved å genmodifisere immunceller til å angripe kreftcellene kan man instruere immunsystemet til å angripe kreftcellene med stor grad av spesifisitet. Denne behandlingen har radikalt bedret prognosen for flere typer blodkreft. Tradisjonelt har CAR-T celleterapi gått ut på å hente ut immunceller, T-celler, fra pasientens eget blod. Disse T-cellene blir så genteknologisk endret i et laboratorium der et nytt gen blir satt inn i T-cellene slik at disse blir i stand til å gjenkjenne og drepe kreftcellene. Til slutt sprøytes millioner av slike immunceller tilbake i kroppen til pasienten som så angriper kreftcellene.

Skal utvikle "hyllevare" CAR-T

En slik CAR-T behandling gjøres individuelt for hver pasient - det vil si autologt. Dette er en kostbar og ikke minst tidkrevende produksjonsprosess som normalt tar 3-4 uker. Listeprisen (maks AUP) ligger på om lag 3 millioner kroner per behandling.

AbbVie og Caribou Biosciences vil i stedet ta i bruk T-celler fra friske donorer. Teknologien kalles allogen CAR-T. Disse cellene er ikke tilpasset hver enkelt pasient men er såkalt “off the shelf” eller hyllevare på godt norsk, slik at CAR-T celleterapien er klar til bruk når legen har besluttet å iverksette behandlingen.

Problemet med denne metoden er at pasientenes immunsystem tenderer til å avvise de allogene CAR-T cellene. Og det er her Caribou Biosciences CRISPR-teknologi kommer inn. Med CRISPR-teknologi kan man i prinsippet endre de genene man måtte ønske ved å fjerne, bytte ut eller legge til DNA. CRISPR kan også brukes til å slå av og på gener uten å kutte i arvestoffet.

Forskningskappløp

Abbvie og Caribou Biosciences er ikke de eneste som arbeider med å utvikle allogen CAR-T. På årsmøtet til i American Society of Hematology i desember i fjor omtalte vi den lovende fase 1 studien ALLO-715 med allogen CAR-T som er utviklet av Biotekselskapet Allogene Therapeutics.

Allogen CAR-T teknologi har potensiale til å revolusjonere CAR-T behandlingen, sa overlege Fredrik Schjesvold på Oslo Myelomatosesenter da vi snakket med ham under konferansen.

- Dersom videre studier viser at allogen CAR-T behandling er trygt og effektivt vil dette kunne revolusjonere CAR-T behandlingen siden det vil gjøre det mye enklere, mindre tidkrevende og billigere å behandle pasientene. Dermed kan potensielt flere pasienter få tilgang til CAR-T behandling, sier han. - Ved allogen teknologi benyttes friske T-celler fra en donor, mens ved autolog CAR-T behandling høster vi T-celler fra en pasient som har har hatt myelomatose i mange år og har blitt behandlet med en rekke legemidler. Det er åpenbart at disse T-cellene ikke nødvendigvis er like gode som de som høstes fra friske pasienter, sier Schjesvold.

Avtalen mellom AbbVie og Caribou Biosciences legger til grunn at AbbVie vil bruke Caribous hybride DNA / RNA-genredigeringsteknologi kalt chRDNA for å utvikle to nye CAR-T behandlinger. Hvilke målceller behandlingene skal rette seg mot røper imidlertid ikke AbbVie i pressemeldingen som er sendt ut. De fleste CAR-T behandlingene retter seg imidlertid mot ulike typer blodkreft og da mot målcellen CD 19.

AbbVie er godt bevandret innen behandling av ulike blodkreftsykdommer og har blant annet utviklet det målrettede legemidlet venetoclax (Venclexta). Venetoclax virker ved at det blokkerer et protein som kalles BCL-2. Dette proteinet hjelper kreftcellene til å overleve. Blokkering av proteinet bidrar til å drepe og redusere antallet kreftceller. Det forsinker også forverring av sykdommen. Legemidlet er blant annet innført til behandling av kronisk lymfatisk leukemi.

Liten investering med stor oppside

Allogen celleterapi er blant de heteste forskningsområdene innen utviklingen av neste generasjons kreftbehandling, og AbbVie - en av verdens fire største legemiddelprodusenter - gjør en beskjeden investering i Caribous lovende teknologi som har et stort behandlingspotensiale og kan gi en betydelig gevinst. Avtalen gir biotekoppstarten 40 millioner dollar i forskuddsbetaling, og kan utløse 300 millioner dollar pluss royalties hvis noen av behandlingene blir godkjent.