SLV: Disse legemidlene kan koste staten unødvendig mye penger

Tallene kommer frem i en artikkel i Legemiddelverkets (SLVs) andre 2023-utgave av nettpublikasjonen «Nytt om legemidler», som kom rett før månedskiftet.

Medisinbytte i apotek innebærer at apoteket tilbyr pasienten den billigste varianten av et legemiddel, uavhengig av hvilket salgsnavn legen har skrevet på resepten. Ordningen, som tidligere har blitt kalt generisk bytte, ble innført i 2001, samme år som dereguleringen av apotekbransjen ble innført. Hensikten med ordningen er at verken pasienter eller fellesskapet skal betale mer enn nødvendig for legemidler.

Reservasjon mot bytte på én av fem Nexium-resepter

SLV skriver at norske leger generelt etterlever vilkårene for reservasjon godt, og i gjennomsnitt reserverer leger mot bytte ved fire prosent av reseptene.

Dette gjelder imidlertid ikke for tre spesifikke legemidler: Nexium (esomeprazol), som brukes for å redusere magesyre, allergimedisinen Zyrtec (celtrizin) og statinet Lipitor (atorvastatin), som brukes for å redusere kolesterolnivået i blodet. Disse tre medisinene hadde det SLV betegner som en «svært høy reservasjongrad» på henholdsvis 21, ni og sju prosent i 2021.

Legemiddelverket poengterer i «Nytt om legemidler»-utgaven at disse tre legemidlene alene utgjør en tredjedel av den totale kostnaden ved legers reservasjon mot bytte.

«Legemiddelverket ser ingen faglig forklaring på den høye reservasjonsandelen, verken knyttet til utfordringer med etterlevelse, hjelpestoffer, administrasjonsutstyr og bivirkninger, skriver SLV, og understreker til slutt:

«Om disse legemidlene hadde hatt gjennomsnittlig reservasjonsgrad på fire prosent ville folketrygden spart ca. 60 millioner kroner årlig», skriver SLV.

– Ingen åpenbare forklaringer

Ingrid Aas, overlege i Legemiddelverket, sier legene tidligere kun har hatt det overordnede begrepet «tungtveiende medisinske grunner» å forholde seg til når det kommer til reservasjon mot medisinbytte i apotek.

– På oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet har vi jobbet med å konkretisere disse vilkårene, med mål om å få ned andelen unødvendige reservasjoner mot bytte. I noen tilfeller er det imidlertid viktig og riktig at pasientene reserveres mot bytte, sier Aas til HealthTalk.

Når det gjelder de tre nevnte legemidlene med spesielt høy reservasjonsgrad, kan imidlertid ikke Aas og Legemiddelverket finne noen gode grunner til at så mange reserveres mot bytte.

– Dette er tabletter, så administrasjonsutstyr handler det ikke om. Det er heller ikke noe med hjelpestoffene i de generiske legemidlene som skulle tilsi problemer med for eksempel allergi. Vi har dermed ingen åpenbare forklaringer, sier Aas, som legger til:

– Dette er jo sterke merkevarer, og det kan jo være en del av forklaringen. Samtidig ser man at reservasjonsgraden går ned jo lenger legemidlene har vært i markedet. Og disse legemidlene har vært ganske mange år i markedet, sier hun.

Vil tydeliggjøre kravene

Nå har SLV konkretisert vilkårene for legers reservasjon mot bytte på pasientens vegne, som kun kan skje dersom tungtveiende medisinske grunner taler for det. Dette skal ifølge SLV gjøre det lettere for legene å reservere mot bytte når det er behov.

De nye konkretiseringene går på hva som menes med «tungtveiende medisinske grunner»:

• Betydelige problemer med feilbruk eller svikt i etterlevelse, for eksempel ved kognitiv svikt, synssvekkelse, psykisk sykdom eller polyfarmasi.

• Betydelige utfordringer med å håndtere bytte av administrasjonsutstyr, for eksempel ved ulikheter i injeksjonsutstyr.

• Alvorlige problemer med hjelpestoffene, herunder tidligere alvorlige allergiske reaksjoner mot hjelpestoffene.

• Uttalte bivirkninger ved tidligere bytte av det samme virkestoffet

I tillegg understrekes det at legen fortsatt skal vurdere alle resepter individuelt, og at de alltid skal journalføre den medisinske grunnen til reservasjonen. Samtidig gjøres det klart at pasienten selv alltid kan velge å reservere seg mot medisinbytte i apotek, selv om legen ikke har reservert mot bytte. Da må imidlertid pasientene betale prisforskjellen selv.

Forskrivning av virkestoff og biotilsvarende på byttelisten

Samtidig påpekes det at stadig flere leger skriver ut resept med virkestoffnavn, og ikke legemidlets produktnavn. I november 2022 var andelen resepter forskrevet på virkestoff 5,4 prosent, og dette var en økning på to prosent fra 2020.

«Virkestoffrekvirering bidrar til tryggere legemiddelbruk ved at pasient og helsepersonell lettere forstår hvilke legemidler pasienten skal bruke» skriver SLV.

20 år etter at medisinbytte av generiske legemidler i apotek ble en realitet, fikk også biotilsvarende legemidler i 2021 innpass i ordningen. I motsetning til å kalles generiske, beskrives biotilsvarende legemidler som «svært like» allerede godkjente biologiske legemidler.

Tre av de biologiske legemidlene som i dag refunderes av Folketrygden, er nå byttebare i apotek:

• Teriparatid injeksjonsvæske 20 mikrog/80 mikroliter (Forsteo, Terrosa, Movymia, Livogiva og Sondelbay).

• Insulin glargin injeksjonsvæske i ferdigfylt penn 100 enheter/ml ferdigfylte sprøyte/ penn (Lantus, Abasaglar og Semglee).

• Insulin lispro injeksjonsvæske i ferdigfylt penn 100 enheter/ml (Humalog og Insulin lispro Sanofi).

Etter at insulin glargin ble inkludert i ordningen i november 2021, har man sett en rask overgang til den rimeligere biotilsvarende varianten: Etter ett år har den biotilsvarende varianten overtatt 60 prosent av markedet for insulin glargin.

I tillegg er en rekke biologiske legemidler som betales av helseforetakene (H-resept) byttbare i apotek.