Rekordmange fikk brystkreft og føflekkreft i fjor

I tillegg var det en stor økning i forekomsten av melanom også kjent som føflekkreft. I 2022 fikk 2911 personer diagnosen, det er 468 flere tilfeller enn året før. Det skriver Kreftregisteret om kreftstatistikken for 2022 som ble publisert i dag.

Den ferske statistikken fra Kreftregisteret viser at det totalt var 38 265 nye krefttilfeller i Norge i 2022. Med det er forekomsten noe høyere enn året før. Enkeltkreftformen der det ble oppdaget flest nye tilfeller er prostatakreft, der det ble oppdaget 5.474 nye tilfeller blant menn i 2022. Deretter følger brystkreft blant kvinner, 4.224 tilfeller.

– En liten økning i krefttallene er ventet, siden vi blir stadig flere her til lands, og en stadig større andel av befolkningen er eldre, sier direktør i Kreftregisteret Giske Ursin.

Samtidig er økningen større enn normalt. Ifølge Kreftregisteret kan det ha vært noe underregistrering under pandemien, der blant annet mammografiprogrammet måtte stanse opp en periode. Men mye av dette etterslepet ble hentet inn i 2021.

Stadig flere eldre får brystkreft

– Og det vi ser i de ferske tallene, er at brystkreft-økningen ikke kommer i målgruppen for screeningprogrammet, 50–69 år, men både blant dem som er eldre og de yngre ser vi en økning i år. Ikke minst ser vi en økning blant kvinner over 80 år. Denne utviklingen overrasker oss litt, så dette kommer vi til å følge med på videre, sier Ursin.

Kraftig vekst i føflekkreft

Når det gjelder føflekkreft, eller melanom som sykdommen egentlig heter, fikk 2.911 personer diagnosen i 2022. Det er en økning på 468 fra året før. Økningen er sterkest hos kvinner, og tallene øker i alle aldersgrupper, men mest hos eldre.

– Dette henger jo sammen med solingsvaner, og at mange har fått gjentatte solskader gjennom et langt liv. Vi vet imidlertid ikke nøyaktig hvorfor vi får et så kraftig byks akkurat fra 2021 til 2022, sier Ursin.

Spekulasjonene går likevel mot at det kan ha vært en del tilfeller som ikke ble oppdaget før i 2022 på grunn av pandemien.

– Hadde det ikke vært for covid, så mistenker vi at tallene for de to foregående årene hadde vært noe høyere enn de ble, sier Ursin.

Hva har i så fall en slik forsinket diagnose hatt å si for hvordan det går med pasientene? Kreftregisteret har så langt ikke kunnet se noen entydige tegn til noe dårligere prognose på gruppenivå.

– Og det er vi naturligvis glade for. Men dette følger vi tett med på, og da undersøker vi en rekke elementer, som stadie-fordeling og tykkelse på melanomene, overlevelse og dødelighet, sier Ursin.

Dødsårsaksregisteret er foreløpig ikke klare med sine tall ennå, men årlig dør rundt 300 personer av melanom.

Alvorlig

Kreftforeningen ser alvorlig på utviklingen - for pandemi eller ei - hudkreft er blant kreftformene som har økt aller mest i løpet av de siste ti-årene.

– Vi er et av landene i verden med høyest forekomst av melanom, og at økningen bare fortsetter er dramatisk. Det må settes inn langt større ressurser for å forebygge mer. Vi fikk en nasjonal UV-/hudkreftstrategi for fem år siden, men opplever at foreløpig har ganske lite skjedd for å forebygge hudkreft, sier generalsekretær i Kreftforeningen, Ingrid S. Ross.

Hun understreker at mange av disse krefttilfellene kunne vært unngått, og etterlyser en sterkere innsats fra helsemyndighetene.

– Her er forebyggingspotensialet stort – omtrent 9 av 10 tilfeller henger sammen med for mye UV-stråling, altså sol og solarium. Vi forventer at regjeringen tar disse nye tallene på alvor, og et minimum av tiltak ville være å regulere solariumsbruk med markedsføringsforbud, sier hun.

Nedgang i lungekreft

En gladnyhet er at ting går i riktig retning når det gjelder lungekreft. Totalt fikk 3.534 menn og kvinner lungekreft i 2022. Det er fortsatt mange eldre som får sykdommen, men menn passerte toppen i forekomst i 2000-2010, mens kvinner hadde 2018 som toppår.

- For kvinner har det vært mer uavklart, men nå håper vi at vi endelig kan konstatere at vi har passert toppen også her. Forhåpentlig skal utviklingen bare fortsette å gå videre nedover. Dersom ratene ikke øker igjen senere, så kommer 2018 til å bli stående som topp-året for lungekreft blant kvinner, sier direktør Giske Ursin.