På mandag kan denne medisinen bli en av Norges dyreste - eller skape politisk hodepine

Den målrettede cellegiften Enhertu er allerede godkjent som andrelinjebehandling for HER2-brystkreft siden oktober 2022. Nå står den på terskelen til å potensielt tilby håp for flere pasienter, nemlig de med HER2-lav brystkreft. Den gang ble det anslått at omkring 70 pasienter årlig ville være kvalifisert for behandling med Enhertu i Norge, med en beregnet budsjettbelastning på 152 millioner kroner per år for sykehusene som finansierer behandlingen. Regnestykket - som ble utført av Sykehusinnkjøp - var basert på en behandlingskostnad på 1,55 millioner kroner per pasient per år, som er listeprisen (maksimal AUP).

HØR VÅR SISTE PODCAST-EPISODE OM TEMAET HER:

Flere kan få behandling 

Mandagens vedtak kan imidlertid utvide omfanget betydelig, og omfatte tre ganger så mange kvinner. Legemiddelverket estimerer nå at opptil 240 kvinner med HER2 lav brystkreft kan få denne behandlingen. Det vil i så fall bety at de årlige kostnadene for sykehusene vil stige med om lag 500 millioner kroner til 650 millioner. Disse tallene plasserer Enhertu blant de potensielt mestselgende legemidlene i Norge. 

Selvsagt har Sykehusinnkjøp som forhandler pris på vegne av Beslutningsforum fått et rabatt fra Daiichi Sankyo og AstraZeneca som har utviklet legemidlet. Men vi tror ikke at rabatten ligger i nærheten av den gjennomsnittlige rabatten på 40 prosent som Beslutningsforum vanligvis får. Det skyldes at legemidlet foreløpig har et reelt monopol i behandling av HER2 og HER2-lav brystkreft. 

Vil døren åpnes mer for privat kreftbehandling?

Dersom Beslutningsforum skulle si nei til å innføre behandlingen på mandag vil ikke det bety et endelig nei, men vil innebærea t prisforhandlingen på nytt vil starte mellom Sykehusinnkjøp og de to legemiddelselskapene. Dessverre betyr det at det vil ta flere måneder før Beslutningsforum på nytt vil behandle saken, med de konsekvensene dette har for pasientene. 

– Hadde jeg ikke hatt sparepenger ville jeg vært død nå

Da vil det bli flere kvinner som vil gjøre som kreftpasienten Anne Cecilie Fossum som med egne sparepenger kjøpte behandling med Enhertu på en privat norsk kreftklinikk. Fossum, som hadde vært sengeliggende og hadde blitt fortalt av sin kreftlege på Ullevål Sykehus at sykehuset ikke hadde mer effektiv behandling å tilby, opplevde en markert forbedring etter å ha begynt med Enhertu-behandling. Hennes evne til å finansiere behandlingen privat, ga henne tilgang til medisinen hun desperat trengte. Andre kvinner kan ved et nei på mandag få behandlingen dekket av sin helseforsikring. Vel og merke dersom de har en slik forsikring. 

Behandlingsgapet øker 

Med et økende gap mellom hva som kan behandles og det som det offentlige ønsker å behandle, er det ikke å undres at etterspørselen etter privat kreftbehandling er i kraftig vekst. HealthTalk har dokumentert at Aleris og Kreftklinikken opplever rekordartet etterspørsel etter avansert kreftbehandling som ikke kan tilbys på offentlige sykehus. – Når man har en så alvorlig diagnose som kreft, har man ofte ikke tid til å vente på at ny behandling skal finansieres av det offentlige, sier onkolog Øystein Flatebø, som leder Aleris kreftsenter. 

Vil du lese flere slike saker? Meld deg på vårt nyhetsbrev her

Mens en potensiell utvidelse av behandlingstilbudet gir håp om livsforlengende behandling for pasienter med HER2-lav brystkreft, vil det utvilsomt kreve betydelige ressurser og finansiering. Det er i denne konteksten Beslutningsforum vil ta en avgjørelse, ved å nøye vurdere de kliniske og økonomiske aspektene med å tilby Enhertu til en ny pasientgruppe.

Private kreftklinikker har rekordvekst

Denne vurderingen skal tas i en tid der medisinsk innovasjon tilbyr ny og bedre behandling, men som også medfører omfattende økonomiske implikasjoner. Beslutningsforums jobb og utfordring er å balansere mellom pasientenes behov for tilgang til effektiv behandling og bærekraften i helsebudsjettet. 

Kanskje vil kollegiet på fire også skjele til det mulige politiske problemet som vil oppstå i kjølvannet av en negativ avgjørelse.

Men det er ikke å komme forbi: Selv for rike Norge er det et gap mellom hva som teknisk er mulig å gjennomføre i helsetjenesten og hva som er økonomisk bærekraftig. Riktig prioritering av helsetjenestens knappe ressurser er derfor av stor betydning. 

Langsiktige, prinsipielle konsekvenser

Uansett vil mandagens avgjørelse være et viktig vendepunkt, som ikke bare vil påvirke tilgjengeligheten av behandling for pasienter med HER2-lav brystkreft, men også sette presedens for fremtidige beslutninger innenfor onkologisk behandling i Norge. Det gjenstår å se hvordan Beslutningsforum vil navigere gjennom denne komplekse og multifasetterte utfordringen, og hvilke implikasjoner dette vil ha for fremtidig kreftbehandling her i landet.