Norsk studie på SABCS: Epigenetiske forandringer tidlig i fosterlivet kan gi brystkreft

Studien ble i går  kveld presentert på verdens største brystkreftkongress, San Antonio Breast Cancer Symposium (SABCS) i Texas. 

Forskere har lenge forstått at både genetisk disposisjon og miljøfaktorer påvirker risikoen for kreft. En spennende ny gren innen dette forskningsfeltet er studiet av "epimutasjoner", også kjent som epigenetiske forandringer. Disse handler ikke om mutasjoner i genene selv, men snarere om endringer i hvordan genenes funksjoner blir regulert, det vil si hvordan genene skrus av allerpå. 

I et samarbeid med det amerikanske Women’s Health Initiative, avdekket forskerne en forbindelse mellom epimutasjoner i BRCA1-genet og en forhøyet risiko for trippel-negativ brystkreft (TNBC), som er den mest aggressive formen for brystkreft.

– Dette var overraskende, ikke minst på bakgrunn av at epimutasjonene bare påvirket en liten prosentandel av cellene hos personer som hadde epimutasjon, sier professor Per Eystein Lønning ved Klinisk institutt 2, UiB og Haukeland Sykehus. 

Han er ansvarlig for studien i samarbeid med professor Stian Knappskog og forsker Oleksii Nikolaienko.

Kan ha opprinnelse i fosterlivet

Selv om dette funnet markerte et betydelig gjennombrudd, etterlot det forskerne med mange ubesvarte spørsmål om tidspunktet og utviklingen av disse epimutasjonene. I en nylig publisert studie i tidsskriftet Genome Medicine, som også ble presentert på den prestisjetunge internasjonale brystkreftkonferansen SABCS – verdens største kongress for brystkreft, bringer et team av bergensforskere, i samarbeid med andre norske forskere, ny innsikt i disse spørsmålene. Studien involverte analyse av DNA fra svulstvev og hvite blodceller fra over fire hundre brystkreftpasienter. Funnet avslørte tilstedeværelsen av BRCA1-epimutasjoner både i blodet og svulstvevet hos mange av TNBC-pasientene, en forekomst som ikke ble observert hos pasienter med andre typer brystkreft.

Hos pasienter der epimutasjoner ble oppdaget både i blodet og i svulsten, demonstrerte forskerne at mønsteret av epimutasjonen var identisk i begge prøvene.

Funnene peker mot at epimutasjonene opptrer svært tidlig i fosterlivet, og at mange ulike organer i kroppen deretter ender opp med noen celler med slike epimutasjoner, forteller Lønning.

Utfordrer dagens oppfatning om kreftutvikling

Forskerne anslår at opp til tjue prosent av alle tilfeller av TNBC sannsynligvis stammer fra en liten andel celler som har BRCA1-epimutasjoner. Interessant nok ble de samme epimutasjonene identifisert i DNA fra nyfødte, i likhet med voksne kreftpasienter. Et overraskende aspekt av funnet var at epimutasjonene forekom dobbelt så ofte hos nyfødte jenter sammenlignet med gutter. Det ble ikke funnet noen sammenheng mellom epimutasjoner hos nyfødte og deres foreldre, noe som tyder på at epimutasjonene sannsynligvis ikke er arvelige.

Denne nye forståelsen om at epimutasjoner, som oppstår tidlig i fosterlivet i en begrenset gruppe celler, kan føre til kreft senere i livet, representerer et signifikant fremskritt i vår kunnskap, forteller Lønning. 

– Dette utfordrer dagens oppfatninger om kreftutvikling og kreftrisiko, sier han og legger til:

–Det faktumet at epimutasjoner opptrer dobbelt så hyppig hos jenter som hos gutter peker dessuten mot kjønnsforskjeller som til nå har vært ukjente. 

Åpner et nytt forskningsfelt

Disse oppdagelsene baner vei for et nytt og spennende forskningsområde. Brystkreftgruppen i Bergen fokuserer nå på å utforske mekanismene bak hvordan disse epimutasjonene dannes. De jobber også, i samarbeid med Women’s Health Initiative (WHI), på prosjekter for å undersøke om epimutasjoner i andre gener enn BRCA1 som oppstår i fosterlivet, kan være ansvarlige for andre typer kreft.

– Om dette er tilfellet kan det få avgjørende betydning for videre forskning på kreftrisiko og forebyggelse, sier Lønning.