Legemidler og biotek,   Forskning

Innføringen av organisert mammografiscreening for kvinner i alderen 50-69 år og bedret brystkreftbehandling har ført til en betydelig reduksjon i dødelighet av brystkreft blant kvinner i Norge.

Screening og bedre behandling gjør at langt færre dør av brystkreft

Innføringen av organisert mammografiscreening for kvinner i alderen 50-69 år og bedret brystkreftbehandling har ført til en betydelig reduksjon i dødelighet av brystkreft blant kvinner i Norge. Det viser en ny, stor studie fra Kreftregisteret som ble offentliggjort i dag.

Publisert

Den nye studien er basert på registerdata fra om lag 1,3 millioner kvinner fra hele Norge i perioden 1977 til 2014. Dette gjør studien til den største av sitt slag, ikke bare i Norge, men også internasjonalt.

– Resultatene viser at innføringen av Mammografiprogrammet har redusert dødeligheten av brystkreft blant kvinnene som får tilbud om å delta med om lag 20 prosent. I tillegg har bedret brystkreftbehandling ført til en ytterligere reduksjon på mer enn 20 prosent, sier forsker Solveig Hofvind ved Kreftregisteret, og ansvarlig for studien. Screening og bedret brystkreftbehandling har med andre ord betydd like mye de siste 40 årene

Her finner du hele studien

Oppdager brystkreft tidligere

Mammografiprogrammet er et offentlig og frivillig tilbud om mammografiscreening hvert annet år for kvinner 50 til 69 år. Målet med programmet er å redusere dødeligheten av brystkreft ved å oppdage sykdommen tidlig i sykdomsutviklingen, når prognosene er bedre, og mulighetene for mer skånsom behandling er større.

– Effekten av mammografiscreening har vært debattert, men en betydelig majoritet av studiene viser en markert reduksjon i brystkreftdødelighet etter innføring av screening, slår Hofvind fast.

Selv om totalt sett stadig færre dør av brystkreft, er dette fortsatt en av kreftsykdommene som tar flest liv blant kvinner i Norge. Lungekreft er klart mest dødelig, med rundt 1000 dødsfall per år, mens brystkreft og tarmkreft tar om lag like mange liv hvert år – rundt 600.

Men – mens dødeligheten av lungekreft har økt kraftig blant kvinner gjennom flere tiår, og den har vært forholdsvis stabil for tarmkreft, er dødeligheten av brystkreft betydelig lavere i dag enn den var for 20 år siden. På det meste, i 1996, døde 818 kvinner av brystkreft, viser tall fra Dødsårsaksregisteret.

Du kan lese mer om Mammografiprogrammet her.

Screening og bedret brystkreftbehandling betyr like mye

Ifølge Hofvind har en stor utfordring i tidligere studier vært å skille mellom effekten av selve screeningen og av at brystkreftbehandlingen har blitt betydelig bedret de siste årene.

Hun forklarer at denne studien kan skille effekten av behandling og screening på grunn av det datagrunnlaget og den lange tidsperioden studien er basert på.

– Resultatene må vi kunne regne som svært solide. En viktig årsak til det er det gode datagrunnlaget med individdata fra Folkeregisteret, Dødsårsaksregisteret og Kreftregisteret, i kombinasjon med den lange oppfølgingstiden, sier hun.

I tillegg har forskergruppen valgt å bruke en metodikk der de har dobbeltsjekket egne resultater ved at de to involverte statistikerne, Sofie Sebuødegård og Edoardo Botteri, har analysert dataene helt uavhengig av hverandre. Analysene deres ble sammenlignet, og de viste seg å gi sammenfallende resultater.

Hofvind påpeker at metoden er robust og viser en tydelig effekt. Men, slike studier avslører også behovet for videre studier.

– Vi ønsker nå å gå videre med å undersøke flere faktorer knyttet til behandlingen, men også effekten av å faktisk delta i Mammografiprogrammet, sier hun.

Screening har størst effekt blant de yngste

Forskerne kan imidlertid allerede se forskjeller i effekt blant de som har fått tilbud om å delta i Mammografiprogrammet.

– Vi fant at effekten av mammografiscreeningen var størst blant de yngste kvinnene, det vil si kvinner i alderen 50 til 59, sier Hofvind.

Denne studien har målt effekten av å implementere Mammografiprogrammet – effekten blant de inviterte, eller samfunnseffekten av å tilby kvinner i alderen 50-69 år mammografiscreening hvert annet år. Studien har dermed ikke tatt hensyn til hvem av kvinnene som faktisk møtte til screening. Flere studier har vist at brystkreftdødelighet er redusert med ytterligere 10 prosentpoeng blant de kvinnene som møter.

Hun sier også at resultatene fra studien samsvarer med andre sammenlignbare studier, blant annet en fra Danmark tidligere i år, som også viste en 20 prosent reduksjon i brystkreftdødelighet som følge av organisert mammografiscreening.

Figuren viser dødelighet av ulike kreftformer over tid for kvinner i Norge. Lungekreft har høyest dødelighet, etterfulgt av tykk- og endetarmskreft og brystkreft. Aldersjusterte rater, altså antall dødsfall per 100.000 kvinner per år. Kilde: Kreftregisteret
– Effekten av mammografiscreening har vært debattert, men en betydelig majoritet av studiene viser en markert reduksjon i brystkreftdødelighet etter innføring av screening, slår Solveig Hofvind fast
Powered by Labrador CMS