Innvandrerkvinner har hissigere brystkreft

Innvandrerkvinner får sjeldnere brystkreft enn norskfødte – men dersom de først får brystkreft, er sykdommen ofte mer aggressiv.

Innvandrerkvinner utvikler oftere enn norskfødte brystkreft som er forbundet med dårlig prognose. Det viser en ny studie, som er utført ved Kreftregisteret og som er publisert i tidsskriftet European Radiology i februar 2019. Over 3 millioner screeningundersøkelser og over 750 000 kvinner var inkludert i studien, hvorav om lag 50 000 hadde innvandrerbakgrunn.

Studien viser at innvandrerkvinner møter sjeldnere til mammografiscreening enn norskfødte kvinner, og de som møter har oftere behov for tilleggsundersøkelser enn de norskfødte. Likevel får de sjeldnere påvist brystkreft.

- Samtidig har innvandrerkvinner oftere mer alvorlig brystkreft dersom de først får påvist sykdommen, sier Sameer Bhargava, som er doktorgradsstipendiat ved Kreftregisteret og førsteforfatter for artikkelen.

Innvandrerkvinner får de samme anbefalingene om å delta i mammografiscreening som norskfødte kvinner. Det vil si at de får generell anbefaling - og tilbud - om å delta i det offentlige Mammografiprogrammet hvert annet år når de er i alderen 50 til 69 år.

Innvandrerkvinner får «hissigere» brystkreft

Forskergruppen fant ut at innvandrerkvinner oftere enn norskfødte utvikler brystkreft som er forbundet med dårlig prognose.

– Vi sammenlignet blant annet hva slags type brystkreft som oppdages mellom screeningundersøkelser – såkalt intervallkreft – i de to gruppene, og så at en høyere andel innvandrerkvinner enn norskfødte fikk intervallkreft av en type vi på fagspråket kaller trippel negativ brystkreft, som er forbundet med dårligere prognose, forklarer Bhargava.

Forskergruppen fant også at brystkrefttilfellene som ble oppdaget ved selve screeningundersøkelsene oftere var større (over 2 cm) og høygradige blant innvandrerkvinner enn blant norskfødte kvinner.

Funnene gjaldt spesielt innvandrerkvinner med bakgrunn fra land hvor det er mindre vanlig med brystkreft enn i Norge, som vil si land i Afrika, Asia, Øst-Europa, Sør- og Mellom-Amerika og Oceania bortsett fra Australia og New Zealand.

Bør innvandrerkvinner screenes tidligere og oftere?

Bhargava stiller spørsmål ved om det norske screeningprogrammet er treffsikkert nok for alle grupper av innvandrerkvinner.

– Denne studien, kombinert med tidligere forskning, kan tyde på at innvandrerkvinner fra land med lav forekomst av brystkreft kan ha nytte av å starte og stoppe mammografiscreening tidligere enn norskfødte kvinner, og kanskje også at de kan ha nytte av å screenes hyppigere enn hvert annet år, sier Bhargava.

I følge Bhargava vil tiltak for å øke oppmøtet i Mammografiprogrammet blant grupper av innvandrerkvinner være et viktig første steg mot å øke ytelsen til screeningprogrammet overfor disse gruppene.

Ønsker helhetlig tilnærming og god informasjon

Solveig Hofvind, professor og leder for Mammografiprogrammet, er prosjektleder og hovedveileder for Bhargava. Hun er enig med Bhargava i at screeningprogrammet kan ha potensiale for å bli mer treffsikkert overfor grupper av innvandrerkvinner, men peker samtidig på at treffsikkerheten ikke er optimal for andre grupper heller, og at det er nødvendig med grundige kost-nytteevalueringer før det eventuelt kan gjennomføres endringer i Mammografiprogrammet.

– Innvandrerbakgrunn er en av flere faktorer som må vurderes dersom screeningtilbudet skal tilpasses, sier Hofvind.

Hun peker på at det allerede er en pågående diskusjon i fagmiljøene om programmet bør utvides for alle, uavhengig av innvandrerbakgrunn.

– I følge bådeVerdens helseorganisasjon og fagmiljøene i EU har kunnskapsgrunnlaget for å screene aldersgruppene 45-49 år og 70-74 år blitt betydelig styrket de senere årene, forklarer Hofvind – og legger til at det selvsagt også er et økonomisk spørsmål om hva helsemyndighetene vil prioritere.