Legemiddel reduserer risiko for tilbakefall med 25 prosent hos pasienter med tidlig brystkreft - og to studier som forundrer kreftlegen

Det viser MonarchE studien som ble presentert ved årets European Society for Medical Oncology (ESMO). Professor og overlege Hans Petter Eikesdal ved Haukeland universitetssykehus mener at dette er en viktig studie som kan få konsekvenser for norsk behandlingspraksis.

I dette intervjuet oppsummerer Hans Petter Eikesdal årets ESMO. Han snakker om:

• MonarchE studien og den tilsvarende PALLAS-studien med Ibrance (palbociclib), som ikke kunne dokumentere overlevelsesgevinst
• Bruk av immunterapi i neodjuvant behandling av trippel negativ brystkreft
• To motstridende Tecentriq-studier som forundrer onkologene

Kan bli inkludert i de nasjonale retningslinjene

MonarchE studien inkluderte pasienter med tidlig brystkreft som ikke har metastatisk sykdom, men som har en høy risiko for tilbakefall. Disse pasientene er fremdeles i en kurativ situasjon, sier Eikedal.

Abemaciklib (Verzenios) i kombinasjon med aromatasehemmer er allerede innført til behandling av hormonreseptorpositiv, HER2-negativ lokalavansert eller metastatisk brystkreft. Metastatisk brystkreft er i dag en uhelbredelig sykdom og regnes som alvorlig.

Eikesdal forventer at de gode resultatene fra studien vil medføre at Eli Lilly som har utviklet Verzenios ganske raskt kommer til å søke om Europeisk markedføringstillatelse for indikasjonen.

- Når denne indikasjonen får markedsføringstillatelse må vi nok vurdere å inkludere denne behandlingen i de nasjonale retningslinjene for behandling av brystkreft i Norge sier Hans Petter Eikesdal til HealthTalk. Han er medlem arbeidsutvalget til Norsk Brystkreftgruppe (NBCG) som utarbeider de nasjonale retningslinjene for behandling av brystkreft i Norge.

Reduserte risikoen for tilbakefall med 25 prosent

Han forteller til HealthTalk at det særlig var studiene som presenterte data om CDK4/6- hemmerne i behandlingen av tidlig brystkreft han særlig la merke til på ESMO. I tillegg til MonarchE studien med Verzenios trekker han også frem PALLAS-studien med Ibrance (palbociclib). Ibrance er metodevurdert og innført i spesialisthelsetjenesten etter beslutning i Beslutningsforum. Det samme gjelder Kisqali (ribosiklib).

Eikesdal forteller at dataene fra disse to studiene er sentrale, men reiser også noen spørsmål.

- I MonarchE studien reduserte CDK4/6-hemmeren abemaciclib pluss adjuvant hormonbehandling med bemaciclib risikoen for tilbakefall med 25 prosent de første to årene sammenlignet med hormonbehandling alene for pasienter med HR+, HER2-negativ høyrisiko tidlig brystkreft, forteller Hans Petter Eikesdal.

Dette resultatet står i kontrast til resultatet fra PALLAS-studien som i stor grad hadde den samme pasientsammensetningen, men hvor man testet ut Ibrance sammen med adjuvant hormonbehandling. Her fant man overraskende nok ikke noen overlevelsesgevinst, sier Eikesdal.

CDK4/6-hemmere har vist seg å være effektivt for pasienter med metastatisk sykdom, men dette er første gang på mange år at vi har sett et fremskritt i en adjuvant behandlingssituasjon tidlig i pasientforløpet av pasienter med høyrisiko HR + / HER2-brystkreft, forteller Eikesdal.

Forskjell i pasientpopulasjon og compliance

- Det er mange spørsmål som reiser seg når man får så ulike resultater fra to studier som man forventer skulle gitt sammenfallende resultater. En forklaring kan selvsagt være at Verzenios er mer virksom enn Ibrance, men det kan også ha noe å gjøre med pasientpopulasjonen i studiene. Det ser ut til at MonarchE studien har inkludert pasienter med en klart høyere utgangsrisiko - lokalavansert brystkreft - mens det har vært en lavere andel slike pasienter i PALLAS studien. I tillegg var det høy compliance i MonarchE studien - der pasientene tok medikamentene slik de skulle. I Pallas studien var det over 40 prosent som sluttet med behandlingen underveis, slik at det var et stort problem at den behandlingen de skulle prøve ut faktisk ikke ble tatt, forteller Eikesdal.

- En redusert risiko for tilbakefall med 25 prosent er gode tall, og dette er den første nyheten på adjuvant behandling av denne typen brystkreft på 10 år - helt siden man fikk aromatasehemmere, sier Eikesdal.

- Dette er en ganske liten, men viktig pasientgruppe som har en høy risiko for tilbakefall. Det dreier seg om pasienter med tidlig brystkreft som ikke har metastatisk sykdom. De har enten en utbredt lymfeknutespredning til armhulen, eller store svulster i brystet. Men disse pasientene er fremdeles i en kurativ situasjon, sier han.

Hans Petter Eikesdal forteller at dette fremdeles er en tidlig avlesning av overlevelsesdataene - bare etter to års oppfølgingstid - og det er tidlig innen hormonfølsom brystkreft, der vi snakker om at modne overlevelsesdata er fra fem helt opp til 10 år.

Immunterapi før operasjon

- Hvilke andre studier har du lagt merke til?

- Det er en studie som inkluderte immunterapi innen behandlingen - i dette tilfellet med Tecentriq (atezolizumab) fra Roche. Det har vært gjort studier med immunterapi tidligere men IMpassion031 ser på bruken av immunterapi sammen med cellegift ved trippel negativ brystkreft gitt før operasjon i en såkalt neoadjuvant situasjon. Studien viser en gevinst i form av bedre patologisk komplett responsrate - et surrogatmål på overlevelse - som sannsynliggjør at man også vil få en overlevelsesgevinst. Selv om overlevelsedataene ikke enda er modne for publisering, er dette et positivt resultat som vi må ta med oss videre med tanke på atezolizumab skal introduseres som en del av den neoadjuvante behandlingen vi bør tilby våre pasienter, sier Eikesdal.

Trippel negativ brystkreft en aggressiv sykdom med høyt tilbakefall.

Motstridende Tecentriq-resultater

Han trekker også frem iMpassion131 studien. Også dette en studie med pasienter med lokalavansert metastatisk trippel negativ brystkreft. Studien analyserte også her bruken av Tecentriq, men nå sammen med kjemoterapien paclitaxel.

- Denne studien nådde overraskende ikke sitt primære endepunkt som var progresjonsfri overlevelse, forteller Hans Petter Eikesdal.

Dette står i kontrast til den tidligere IMpassion130 (Abstrakt LBA16), der man hadde inkludert den samme pasientprofilen og anvendte Tecentriq. I stedet for paclitaxel brukte man nab-paklitaxel. Resultatet her var en betydelig økt overlevelse (OS). Resultatene viste en en klinisk meningsfull livsforlengelse på 7,5 måneder med Tecentriq sammen med kjemoterapien nab-paklitaxel versus placebo/nab-paklitaxel (25,4 mot 17,9 måneder).

Usikker på årsaken

- Kontrasten mellom IMpassion130 og IMpassion131 er overraskende og vi klarer ennå ikke helt å forklare hvorfor den ene studien gir effekt og den andre ikke. En hypotese er at det ikke benyttes steroid som forbehandling til nab-paclitaxel (IMpassion130), mens det gis større doser steroider – i hvert fall initialt – i forbindelse med paclitaxel (iMpassion131). Behandlingen med steroider i IMpassion130 versus IMpassion131 kan muligens være en del av forklaringen, men neppe hele forklaringen på den manglende effekten, sier Hans Petter Eikesdal.