Kraftig forbedring i overlevelse av avansert brystkreft – men bare for de mest ressurssterke

Dette er studiens hovedfunn

• I pasientgruppen med høy utdannelse og inntekt har andelen som har overlevd økt fra 22 prosent til 58 prosent.
• Med overlevd siktes det til dem som fortsatt er i live fem år etter diagnosen.
• I pasientgruppen med lav utdannelse og inntekt har andelen som har overlevd stått stille på 11 prosent.

– Dette er spesielle resultater. Vi finner at for noen av gruppene vi undersøkte har det ikke vært noen utvikling i overlevelse i det hele tatt, mens for andre har prognosene blitt langt bedre i løpet av de siste 15 årene, sier Cassie Trewin-Nybråten, statistiker og stipendiat ved Kreftregisteret.

Sammen med kolleger har hun undersøkt både forekomst og overlevelse av brystkreft blant kvinner under 50 år, og studert sammenhengen med sosio-økonomiske forhold, som inntekt og utdanning.

Studerte 7501 kvinner med brystkreft

De 7501 kvinnene som forskerne har fulgt fikk sin diagnose mellom år 2000 og 2015.

Prosjektet er finansiert av Kreftforeningen og Nasjonalt senter for kvinnehelseforskning.

– Skal vi trekke fram noen positive funn, så er det gjennomgående for alle gruppene tross alt få kvinner som blir diagnostisert med brystkreft med fjernspredning. Den mest avanserte brystkreften er også nokså likt fordelt mellom de ulike sosiale lagene, sier Trewin-Nybråten.

Her kan du lese hele studien

Tydelige sosiale ulikheter i overlevelse

Da forskerne koblet data om overlevelse med informasjon om inntekt og utdanning, fant de imidlertid betydelige forskjeller mellom de ulike gruppene.

– De aller største forskjellene finner vi hos kvinner med fjernspredning. Her er overlevelsen lav i utgangspunktet, og den har ikke bedret seg i det hele tatt for dem som både har lav inntekt og utdanning, sier Trewin-Nybråten.

For de med høy utdanning og inntekt, derimot, var det en markert forbedring i overlevelse.

Her gikk overlevelsen opp fra 22 prosent til 58 prosent. I gruppen med lav inntekt og utdanning ble overlevelsen værende på 11 prosent i løpet av de 15 årene forskerne fulgte kvinnene.

Trewin-Nybråten understreker at fordi så få, statistisk sett, ble diagnostisert med fjernspredning, til sammen 233 kvinner, så er det et lite tallmateriale å dra konklusjoner fra. Likevel tror forskerne at funnene deres stemmer.

– Vi fant nemlig akkurat den samme tendensen da vi undersøkte kvinnene med regional spredning, og her var det langt flere krefttilfeller. For disse kvinnene er overlevelsen generelt mye høyere for alle gruppene, men også her er det de med høyest inntekt og utdanning som nyter godt av en klar forbedring, forteller Trewin-Nybråten.

Gruppen med regional spredning bestod av 4457 kvinner med kreft som hadde spredt seg til nærliggende lymfeknuter. Hos de mest ressurssterke i denne gruppen lå overlevelsen på 85 prosent ved tusenårsskiftet. 15 år senere hadde overlevelsen økt til 94 prosent.

For de med lav inntekt og utdanning ble overlevelsen liggende stabilt på 84 prosent gjennom hele perioden.

Fordi denne gruppen er så stor, konkluderer forskerne med at det er her det største potensialet for å redde flere liv ligger.

Trolig sammensatte årsaker

Studien gir ikke klare svar på hvorfor overlevelsen bare øker for de mest ressurssterke, men forskerne peker på at mulige forklaringer kan være at de høyt utdannede i større grad vet hvilke alternativer de har, vet hvordan de skal gå fram for å få tilgang til den beste behandlingen, i større grad får mulighet til å delta i studier, og kanskje også har anledning til å kjøpe seg nye behandlinger før det offentlige tilbyr disse.

Forutsetningene for at en tøff kreftbehandling skal lykkes kan være bedre for dem som i utgangspunktet har god helse, ikke har tilleggssykdommer, og som har en livsstil som gjør dem bedre rustet for å tåle behandlingen.

Røyk og overvekt er blant faktorene som kan gjøre en tøff kreftbehandling enda mer krevende.

De nye kreftmedisinene og immunterapiene som nå finnes på markedet spiller trolig også en vesentlig rolle.

– Dessverre hadde vi ikke gode nok data på disse medikamentene da vi gjorde analysene. Snart får imidlertid Kreftregisteret bedre oversikt over hvordan de nye kreftmedisinene brukes, og hvem som får tilbud om dem – og da får vi enda mer kunnskap på dette området, sier Trewin-Nybråten.

Ser et mønster

Kreftregisterets direktør Giske Ursin er prosjektleder for studien, og sier at det ikke var helt uventet at forbedringen i overlevelse har vært større for de mest ressurssterke.

– Men at det ikke har vært noe utvikling i overlevelse for de med lav inntekt og utdanning, det hadde vi ikke ventet, og det bekymrer oss, sier hun.

Kreftregisteret har gjennom en rekke studier og prosjekter studert sosiale forskjeller i kreftutvikling og kreftbehandling, og ser gjennomgående at det finnes ulikheter som ikke er medisinsk betinget.

– Vi tror jo ikke at leger og helsepersonell med vilje forskjellsbehandler pasienter med lavere utdanning eller inntekt, men vi mener at det er viktig å få kunnskap om og bli bevisst på disse ulikhetene, sånn at det går an å jobbe for å utjevne de forskjellene det er mulig å gjøre noe med, sier Ursin.