Juice og brus øker risikoen for å få kreft

Et økt daglig forbruk på bare 100 milliliter (ml) - omtrent en tredjedel boks med brus - gir 18% økt risiko for en rekke kreftformer og 22% økt risiko for å få brystkreft. Det viser en studie som denne uken ble publisert i British Medical Journal. Folk som drikker samme mengde fruktjuice, har også større sannsynlighet for å utvikle kreft, viser studien.

Resultatene viser at å begrense inntaket av sukkerholdige drikker bidrar til å redusere antall krefttilfeller i befolkningen, sier forskerne.

-Saft og brus med sukker er den største sukkerkilden og står for 29 % av sukkerinntaket blant voksne nordmenn. Dette viser at det er nødvendig å redusere forbruket av sukkerholdige drikker. Skal du drikke brus, velg en brus uten sukker. Det anbefaler Samira Lekhal. Hun er seksjonsoverlege ved Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, seksjon for barn og unge, og har en doktorgrad i forebygging av overvekt og livsstilssykdom. Hun er også partner i rådgivningsselskapet GreeNudge, og har på oppdrag av NorgesGruppen laget en rapport som evaluerer dagligvaregigantens arbeid med å redusere sukkeret i produktene de selger. Rapporten viser at NorgesGruppen reduserte sukkervolumet med 5,5 % i perioden 2015 - 2018.

Økt kreftrisiko

Studien, som er en del av et omfattende fransk forskningsprogram som undersøker sammenhenger mellom ernæring og helse, er en av de første som finner en forbindelse mellom sukkerholdige drikker og kreft. Resultatene kan også endre vår oppfatning av fruktjuicer som ofte oppfattes - og markedsføres- som sunne.

Forskerne analyserte 97 sukkerholdige drikkevarer og 12 som er kunstig søtet, inkludert brus, sportsdrikker og rene fruktjuicer.

Tilsettingssoffer og plantemidler

Kreftsammenhengen som forskerne fant, betyr ikke nødvendigvis at sukker-drikkene alene fører til kreft. Studien tok nemlig ikke mål av seg til å forklare sammenhengen mellom sukkerinntak og kreft, men forskerne antyder at sukkerets effekt på magefettet, blodsukker og betennelse kan spille en bakenforliggende rolle. Tilsetningsstoffer som finnes i brus og plantemidler i frukt kan også ha en innvirkning, skriver forskerne.

Begrens forbruket av sukkerholdige drikker

"Disse dataene støtter relevansen av eksisterende helseanbefalinger for å begrense forbruket av sukkerholdig drikker, inkludert juice, samt betydningen av å fremme politiske tiltak som beskatning og markedsføringsrestriksjoner rettet mot sukkerholdige drikker," skriver forfatterne konklusjonen.

Den franske studien fant ingen økt kreftrisiko fra sukkerfrie drikker. Vann, usøtet te og kaffe viste også ingen økt risiko.

For prostata- og kolorektal kreft (Kreft i tykktarm eller endetarmen) ble det ikke funnet noen sammenheng, men forskerne sier at dette kan skyldes at antallet tilfeller av disse kreftformene i studiegruppen var begrenset.

Vi drikker mer sukkerholdige drikker

Forbruket av sukkerholdige drikker har steget over hele verden - inkludert Norge - de siste tiårene, og er knyttet til fedmeepidemien, noe som i seg selv øker kreftrisikoen.

Les også: Fersk rapport: Slår alarm om fedme i Norge. Tar livet av 3200 årlig

-Verdens helseorganisasjon og norske helsemyndigheter anbefaler at maks 10 prosent av det daglige kaloriinntaket bør være sukker, men sier også en ytterligere reduksjon til under 5%, eller om lag 25 gram om dagen, er sunnere. Dette tilsvarer 100 kalorier. En halvliter sukkerbrus eller juice inneholder rundt 450 kalorier sukker. Bare én desiliter sukkerbrus om dagen kan i løpet av ett år gi en vektøkning på én kilo. Det forteller seksjonsoverlege Samira Lekhal til HealthTalk.

Vil skattlegge sukker kraftigere

Mange land, inkludert Storbritannia, Belgia, Frankrike, Ungarn og Mexico, har introdusert eller er i ferd med å introdusere skatter på sukker med sikte på å forbedre folks helse.

Skattlegging av sukkerholdige produkter og merking av forsiden av pakker kan bidra til å redusere sukkerforbruket, spesielt hvis fruktjuice er inkludert i tiltakene, ifølge en studie fra University of Waterloo.

Istatsbudsjettet for 2018 økte sukkeravgiften med over 80 prosent på sjokolade og sukkervarer, og over 40 prosent på brus. Endringene ble iverksatt 1. januar 2018. Det ble beregnet at staten skulle håve inn over to milliarder kroner i økte inntekter.

På kort varsel økte avgiftene med 40 prosent for alkoholfrie drikkevarer og 80 prosent for sjokolade- og sukkervarer. Etter massiv kritikk fra næringen om at avgiftene slo skjevt ut og bidro til økt grensehandel, valgte regjeringen å slå retrett, og gikk i statsbudsjettet for 2019 inn for å reversere avgiftsøkningen på sjokolade- og sukkervarer.

Det regjeringsoppnevnte Dyrnes-utvalget som leverte sin NOU-rapport i april, foreslo å fjerne sukkeravgiften og erstatte den med en helsebegrunnet avgift. Utvalget tok ikke stilling til hvilke varer som skal omfattes av den nye helseavgiften, og mener dette må utredes videre. Dette betyr at konkrete tiltak mot fedmeepidemien ligger flere år frem i tid.

Mens det nærmest er politisk handlingslammelse i Norge har England nå innført effektive tiltak for å bekjempe fedmeepidemien.

- England innfører nå gradert sukkeravgift, slik at varer med høyt sukkerinnhold får høyere avgifter enn varer med mindre sukker, og blant annet brus uten tilsatt sukker pålegges ikke avgift i det hele tatt. På kort tid har det medført at flere produsenter har bidratt til innovasjon gjennom å tilsette mindre sukker i flere av sine produkter, forteller Samira Lekhal.