Kommer slankepillen som både reduserer matinntaket og øker fettforbrenningen?

Den nye generasjonen av legemidler for vekttap, har så langt ikke svart til forventningen. Forventningne til blant andre Qsymia var høye etter at legemidlet ble godkjent i USA i 2012. Men så langt har Qsymia bare omsatt for magre 41 millioner dollar per år - til tross for aggressiv markedsføring fra legemiddelselskapet Vivus som eier Qsymia.

Til tross for at de kliniske studiene som lå til grunn for godkjenningen dokumenterer at man kan gå ned 10 kilo i løpet av 12 uker, så er ikke dette nok for at overvektige og sykelig overvektige amerikanere skal løpe til legen sin og be om resept på legemidlet.

Les også: Fersk rapport: Slår alarm om fedme i Norge. Tar livet av 3200 årlig.

Skadelige bivirkninger

Kanskje ikke så underlig, fordi mange i denne gruppen har prøvd det meste uten å lykkes. I tillegg kommer de relativt omfattende bivirkningene knyttet til legemiddelet - som økt forekomst av selvmordstanker og skader på fosteret ved graviditet - bare for å nevne noen.

Men ligger kanskje svaret i å utvikle et legemiddel som både regulerer pasientens sultfølelse og fettforbrenning?

Forskere ved Rockefeller Universitetet i New York tror svaret på dette spørsmålet er "ja." Så de gikk sammen med forskere ved Princeton Universitetet og begynte jakten på hjerneceller som regulerer både kaloriinntak og energiforbruk.

Det de fant kan inspirere til ny utvikling av mer effektive legemidler for vekttap, tror de.

Ligger svaret i brunt fett?

Forskerne fokuserte på et område av hjernestammen som kalles for dorsal raphe-kjernen. Denne huser nevroner som kontrollerer sultfølelsen. I studier med mus oppdaget de at når de undertrykket nevronene - så ikke bare reduserte musene matinntaket, men musene økte samtidig energiforbruket. Funnene er publisert i tidsskriftet Cell.

Forskerne startet ved å bruke et avansert 3D-bildebehanslings-verktøy for å observere hjernene til mus som ble utsatt for varme. Etter å ha observert aktivitet i nevronene i dorsal raphe-kjernen, prøvde de å slå nevronene av og på. De oppdaget at undertrykking av nevronene førte til at dyrets brune fett, ofte omtalt som det "sunne" fettet, forbrant mer energi.

Lovende studier

-Våre nye funn viser at disse nevronene regulerer energibalansen både gjennom å påvirke matinntak og energiforbruk - og det gjennom delvis overlappende mekanismer, sier Princetonforskeren Alexander Nectow til Fierce Biotech.

Mennesket har, som andre pattedyr, to typer av fettvev: Hvitt fettvev og brunt fettvev. Hvitt fettvev består av fettceller som mobiliseres til forbrenning når kroppen trenger energi, særlig ved langvarig muskelarbeid. Brunt fettvev består av fettceller som forbrenner fett for å produsere varme for å holde kroppstemperaturen oppe og unngå hypotermi. Brunt fettvev forekommer mest hos nyfødte og små barn, men er i senere år også påvist hos voksne - særlig lokalisert rundt halsen og på ryggen mellom skulderbladene.

Kampen mot overvekt dreier seg nå bant annet om å utnytte kraften i det brunt fettet. Forskere ved American University i hovedstaden Washington, arbeider for eksempel på flere slike tilnærminger. Forskerne tar blant annet i bruk stamceller til å gro brunt fett og påvirke en signalvei i hjernen som fører til at usunt hvitt fett får det brune fettets fettforbrennende egenskaper.