Fant genetisk sammenheng mellom svangerskapsforgiftning og hjertesykdom

-Forskningsprosjektet InterPregGen handler om svangerskapsforgiftning og hva bakgrunnen til det er og da spesielt med tanke på hvordan genforandringer påvirker utvikling av sykdommen. I Norge har vi ganske lav prosent med de som får svangerskapsforgiftning, kun 3 prosent av fødende i Norge får det og i den vestlige verden er det opp til 5 prosent. Så det er ganske små grupper og om vi da analyserer kun innad i Norge er det for små marginer til å finne noe reelt. Derfor har flere land gått sammen for å sammenligne data.

Det forteller Liv Cecilie Vestrheim Thomsen. Hun er gynekolog og forsker i studien. Selv jobber hun ved Universitetet i Bergen, men har gjennom denne studien jobbet med forskergruppen ved NTNU og hatt en sentral rolle i genforskningen

Internasjonal studie

Forskningsprosjektet som utføres ved flere senter i Finland, Island, Kasakhstan, Norge, Storbritannia og Uzbekistan har nå funnet beviser for flere genvarianter hos mor som disponerer for svangerskapsforgiftning. Det viser seg at de samme genvariantene assosieres med hjerte- og karsykdom og overvekt.

-Det som er hovedtanken bak prosjektet er å finne ut hvilken sammenheng det er mellom genforandring og sykdomsutvikling, og om disse gen-funnene kan peke mot prosesser i kroppen. Så man da kan se at denne prosessen er endret hos noen kvinner med denne sykdommen og som får høyt blodtrykk, hjertesykdom, hjerteinfarkt, eller slag senere i livet. Dermed kan vi forhåpentligvis på sikt se hvem som kanskje trenger forebyggende medisin.

Mangler kunnskap

At kvinner som har hatt svangerskapsforgiftning oftere får hjertesykdom senere i livet, visste man allerede fra tidligere epidemiologiske studier i befolkningen. Det er også tidligere påvist at det finnes genvarianter som bidrar til utvikling av hjertesykdom. Likevel mangler vi fortsatt mye informasjon forklarer Thomsen.

-Vi har ikke nok kunnskap om dette helt ennå, så dette er veldig grunnleggende kunnskap vi har fått frem for å lære mer om sykdommen og sykdomsutviklingen. Vi mener jo vi har kommet noe lenger, som med dette hvor vi kan si med mer sikkerhet sammenhengen mellom svangerskapsforgiftning og hjertesykdom.

Thomsen mener det fortsatt er mange spørsmål som trenger svar, men at de nå har fått svar på noe de har lurt på lenge.

-Får de dette på grunn av svangerskapsforgiftningen eller er det noe bakenforliggende som gjør at de får begge deler? Nå tror vi det er begge, så kvinnene med disse genvariantene har større sannsynlighet for å få hjerte - og karsykdom tidligere enn andre kvinner, men vi mener også at de som får svangerskapsforgiftning vil få det enda tidligere enn de andre.

Legene ser hovedsakelig på blodtrykk og om det er protein i urinen når det diagnoseres svangerskapsforgiftninger, forklarer Thomsen, men understreker at også andre faktorer kan spille inn. En ting som derfor kan hjelpe til med å tidlig diagnostisere svangerskapsforgiftning er regelmessige kontroller.

-Som nevnt er svangerskapsforgiftning ikke så veldig vanlig her i Norge, men i noen afrikanske land kan det være opp mot 18 prosent av fødende som får det. Det kan ha med gener og arvelighet å gjøre, men det kan også være relatert til livsstil. I Norge går vi jo regelmessig til svangerskapskontroller, slik at trenet helsepersonell kan holde øye med både mor og foster, og der vi blant annet måler blodtrykket. Høyt blodtrykk kan være en god indikasjon på risiko for svangerskapsforgiftning

Ingen endring i behandling

Thomsen forklarer at det er mulig å bli testet for disse genvariantene, men at dette ikke vil gi kvinnene mer enn kunnskapen om at de har dette.

-Foreløpig vil ikke dette gi disse kvinnene noe ekstra, annet enn kunnskapen at de har en genvariant som kan gi noe økt risiko for å utvikle svangerskapsforgiftning og/eller risiko for hjerte- og karsykdom senere i livet. Det vil foreløpig ikke påvirke behandlingen deres.

Bør man følge med

-Det har flere steder i verden også i den Europeiske hjerteorganisasjonen, European Society of Cardiology (ESC), kommet en anbefaling om at når man gjør en “helsesjekk” og når man sjekker for hjerte- og karsykdommer så skal man også spørre pasienten om de har hatt svangerskapsforgiftning. Så ja, vi ønsker at dette skal holdes øye med, siden disse pasienten har en større risikofor å få hjerte- og karsykdommer.

Liv Thomsen sier det er vanskelig å vite når man skal ta opp risikoen med pasienten.

-Vårt spørsmål, og hva vi prøver å finne ut av, er når skal dette gjøres og hva er den beste måten å gjennomføre denne oppfølgingen på? Hvordan kan dette gjøres uten å slite ut nybakte mødre og gi dem mer å bekymre seg over, samtidig som vi tar det opp med de som har en større risiko. Så akkurat det å finne den beste måten å gjøre dette på er veldig vanskelig. Noen foreslår, og jeg syns også det høres fornuftig ut, at man sjekker noen ganger det første året etter fødselen for å se at blodtrykket stabiliserer seg. Også alternativt igjen komme tilbake når man er rundt 40-50 år for en ny sjekk.

Vet ikke helt når det kan inntreffe

Når nøyaktig disse hjertesykdommene kan inntreffe som følge av svangerskapsforgiftning er man ikke helt sikre på. Thomsen skulle gjerne gitt et helt eksakt tall, men forklarer at de ikke har nok data ennå.

-Vi har dessverre ingen helt eksakte tall på det, noe jeg veldig gjerne skulle ønske vi hadde. Det vi vet er om du har hatt alvorlig svangerskapsforgiftning eller hatt svangerskapsforgiftninger flere ganger så har du større sjanse for å få hjerte- og karsykdom tidligere. Vi vet også at vanligvis vil kvinner få hjerte og karsykdommer senere enn menn, rundt 10- 15 år, så vi vet ikke om denne genvarianten kan føre til at de kvinnene får det rundt samme alder som menn eller om de kan få det enda tidligere. Noen ytterst få er uheldige og får det i alderen mellom 30-40, men det er ikke en stor nok gruppe som får dette til at vi kan si noe helt sikkert. Det som er bra i Norge er at vi har de store registrene våre, så jeg regner med at etter hvert vil vi ha nok tall til å kunne si noe mer sikkert.

Thomsen understreker også at man ikke skal gå rundt å bekymre seg over dette, men at det er positivt at de det kan gjelde er klar over risikoen.

-Det jeg er litt opptatt av er at man ikke skal gå rundt å bekymre seg unødig for dette, men vi ønsker å fange opp de som kanskje skal følges litt ekstra og kanskje sette de på forebyggende medisin.

Forsker videre

Forskerne både i Norge og InterGenPreg forsøker nå å gå mer inn i de mekanismene bak.

-Vi vil gjerne vite nøyaktig hva disse genene gjør i kroppen. Hvilke mekanismer i kroppen og cellene er det som endrer seg, og så gå videre derfra for å ikke kun se på DNAet, men også på proteinene og sammenhengen mellom mor sine gener, proteiner og fosteret sine gener og biologiske mekanismer. For det er på en måte heldige og uheldige kombinasjoner.

Til tross for mye usikkerhet akkurat nå er Thomsen optimistisk og gleder seg til å forske videre

-Målet er jo selvfølgelig å finne noe som enten kan forebygge eller minske alvorlighetsgraden og risikoen for kvinnene med svangerskapsforgiftning, men vi er ikke der helt ennå, avslutter hun.