Karsten Bruins Slot (41) er ny medisinsk direktør i Roche: - Jeg vil jobbe for at pasientene får raskere tilgang til persontilpasset medisin

Nå vil han jobbe på lag med myndighetene for å få på plass løsninger som vil gjøre at pasientene får raskere tilgang til persontilpasset medisin. Han brenner også for å få flere kliniske studier til Norge. Men mer om dette senere.

Personlige fakta:

• Gift med norsk kone (Katarina) og har to barn
• Bor på Grünerløkka i Oslo
• Møtte kona i Nederland og valgte og flytte til Norge i utgangspunktet for 2 år for å lære bedre norsk - blitt her siden
• Er en ekte Norgesvenn og har bodd i Norge "med glede siden 2002"

Har gjort lynkarriere

Karsten Bruins Slot er opprinnelig nederlender og han tok legeutdanningen på Universitet i Groningen. I 2002 flyttet han til Norge, og de første to årene jobbet han på Oslo legevakt. I 2009 fikk han sin doktorgrad ved Oslo Universitetssykehus og og samme år begynte han i Statens legemiddelverk der han var Norges representant i CHMP, som er EUs vitenskapelige ekspertpanel for godkjenning av legemidler. - En gang i måneden reiste jeg til London for å møte kolleger fra EU og EØS landene og der vi ga råd til EU-kommisjonen om å innføre nye legemidler. CHMP gjør faglige vurderinger av effekten til legemidlene sett opp mot risikoen i anvendelsen, og jeg satt nok ofte listen for å godkjenne et legemiddel høyere enn mange av mine kolleger. Men samtidig tok vi hensyn til om legemidlene representerte nye behandlingsalternativer eller var en behandling for sjeldne sykdommer med høyt medisinsk behov, sier Bruins Slot.

I mai 2017 meldte han overgang til legemiddelindustrien og startet i Roche som Country Medical Manager. Og etter drøye to år ble han fra september i år forfremmet til medisinsk direktør.

-Hva blir dine hovedfokusområder i jobben som medisinsk direktør?

Pasientene må få bedre tilgang til persontilpasset medisin

-Det er særlig to ting jeg vil fokusere på. Det ene er å være i tett dialog med beslutningstakere i Norge (Legemiddelverket og Beslutningsforum) for å få til en endring i hvordan de vurderer og beslutter innføringen av innovative, persontilpassede legemidler. Det andre er å få flere kliniske studier til Norge, sier han.

-Hva vil du gjøre for at pasientene skal få raskere tilgang til persontilpassede legemidler?

-Nå kommer det svært effektiv behandling for stadig flere nye krefttyper med spesifikke genforandringer og der legemidlene ofte skal tas i bruk for et lite antall pasienter. Dagens system for innføring av nye legemidler derimot er utformet for å vurdere medisiner til større pasientgrupper basert på store placebo-kontrollerte fase 3-studier, mens studiene for persontilpasset medisin er fase 1 og fase 2-studier med få pasienter. Virkningen av persontilpasset medisin må selvsagt være godt dokumentert, men det norske beslutningssystemet er i dag ikke godt nok tilpasset til å vurdere persontilpasset medisin. Jeg mener at det er viktig og håper at Legemiddelverket og Beslutningsforum så snart som mulig tilpasser seg den nye hverdagen med persontilpassede legemidler for små pasientgrupper der vi ikke har store kliniske studier, sier Bruins Slot.

Bruins Slot viser blant annet til tumoragnostiske legemidler - en helt ny klasse kreftmedisin som Roche og flere andre legemiddelfirmaer nå kommer med.

- Tumoragnostiske legemidler representerer et helt nytt behandlingsprinsipp innen kreftbekjempelse. «Agnostisk» betyr at medikamentet virker uavhengig av krefttype. Kreft har tradisjonelt blir klassifisert basert på hvor i menneskekroppen den oppstår, som for eksempel lungekreft og brystkreft. Men tumoragnostiske legemidler retter seg mot kreftens genetiske vekstdrivere og ikke på kreftens plassering i kroppen. Tumoragnostiske indikasjoner endrer hvordan vi tenker diagnostisering og behandling. Pasienter diagnostiseres og behandles på bakgrunn av meget sjeldne mutasjoner som kan være tilstede hos mindre enn 1 prosent av pasientene, heller enn på bakgrunn av hvilket organ kreften startet i, sier han.

Roche sitt første tumoragnostiske legemiddel heter Rozlytrek og det ble i juli godkjent av amerikanske legemiddelmyndigheter til behandling av pasienter med ROS1-positiv ikke-småcellet lungekreft og til NTRK-genfusjonspositiv kreft - uavhengig av hvor i kroppen kreften har oppstått.

- Ved å kartlegge genetiske særtrekk i kreftsvulsten, kan legene vurdere om det finnes en aktuell behandling eller ikke. Pasienter som ikke har mutasjoner i ROS1- eller NTRK-genet i svulsten, skal ikke ha Rozlytrek. Dette er selve hovedessensen i det som kalles persontilpasset medisin, forteller Bruins Slot.

Midlertidig godkjenning og pay for performance

- Hva ønsker du konkret å endre?

-Jeg mener at Beslutningsforum må gi midlertidige godkjenninger til de nye legemidlene og så løpende vurdere effekten de har for pasientene. Slik gjør flere land i Europa det nå. Samtidig må legemiddelindustrien være villig til å dele risikoen med å innføre persontilpassede legemidler. Konkret kan det for eksempel innføres en betalingsmodell som legger opp til større risikodeling der sykehusene betaler for behandlingsresultater – såkalt pay for performance. Jeg har merket med at Lars Vorland som er administrerende direktør i Helse Nord og en av de fire som sitter i Beslutningsforum nå har åpnet for en midlertidig godkjenning av nye legemidler, og det er en veldig positiv utvikling,slik modell, sier Bruins Slot.

- Vi i Roche ønsker å jobbe på lag med myndighetene for å få på plass slike løsninger. Det er viktig å få endringer nå, for utfordringene vil bare tilta i styrke i takt med at stadig flere persontilpassede legemidler blir forsket frem, sier han.

Vil ha flere kliniske studier til Norge

Det andre hovedfeltet Karsten Bruins Slot vil jobbe med er å få flere kliniske studier til Norge. Han er bekymret for at antallet kliniske studier har vært nedadgående i flere år nå.

- Hva er årsaken til at det er blitt færre studier?

- Etter min vurdering skyldes det at sykehusene ikke prioriteter, eller kan prioritere, kliniske studier høyt nok og at det ikke er på plass tilstrekkelig infrastruktur på sykehusene. Det er blant annet nødvendig at sykehusene får på plass analyseutstyr for å kunne tilby gensekvensering til kreftpasienter over hele landet. Dette er en forutsetning for å ta i bruk persontilpasset medisin og for at norske pasienter skal kunne delta i kliniske studier og dermed få tilgang til utprøvende behandling. Roche ønsker å gjøre studier i Norge. Det er viktig for pasientene, det er nødvendig for å utvikle de kompetente fagmiljøene på sykehusene og det er viktig for oss. Vi vil investere i dette og forventer selvsagt at når nye legemidler har demonstrert effekt i de kliniske studiene så bør de også bør de også raskt kunne tas i bruk i Norge, sier han.