Oddbjørn Tysnes går av som direktør for næringspolitikk i Apotekforeningen

- Men vinteren 2023 går jeg av som pensjonist. Da nærmer jeg meg 64 og da vil jeg bruke mer på reiser og ikke minst få mer tid i Sør-Frankrike.

Nå søker Apotekforeningen etter Tysnes sin etterfølger.

Tysnes er en av de regjeringsoppnevnte medlemmene i Apotekutvalget. Det skal utrede tre hovedområder: Apotekenes rammevilkår og rolle, samhandling og markeds- og konkurransesituasjonen.

- Utvalget skal spesielt vurdere behovet for reguleringer som skal legge til rette for økt konkurranse og nye apotekløsninger. Nå er det er 20 år siden forrige gang Norge fikk en ny apoteklov. Siden da er det skjedd store endringer både i apotekbransjen, i rammevilkårene og ikke minst på teknologisiden. Dette taler for å vurdere regelverk og regulering på nytt. Jeg gleder meg til dette arbeidet sier Tysnes. Utvalget har 14 medlemmer, og skal ledes av jus-professor Tore Bråthen fra BI. Det skal levere sin utredning innen 1. januar 2023.

Å avslutte karrieren med å bidra til å legge rammene for fremtidens apotekbransje resonnerer godt med arbeidet som Tysnes har gjort i Apotekforeningen.

I 2002 - året etter at den nye apotekloven trådte i kraft, ble han hentet til Apotekforeningen fra jobben som seniorpartener i konsulentselskapet Geelmuyden.Kiese. Siden da har han vært Apotekforeningens direktør for næringspolitikk og på vegne av bransjen frontet næringspolitiske saker overforoffentlige myndigheter og påvirket dem for å få bedre og mer forutsigbare betingelser for vekst og verdiskaping for den viktige apotekbransjen.

Apotekloven som kom i 2001 åpnet opp for fri etablering av apotek og et 400 år gammelt monopolregime ble avviklet. Mens det tidligere kun var farmasøyter som kunne eie og drive apotek etter å ha blitt tildelt apotekbevilling, ble det fri etablering uten krav om farmasøytkompetanse på eiersiden. Dette ledet til dannelsen av de tre vertikalt integrerte utenlandseide apotekkjedene Apotek 1, Vitusapotek og Boots apotek som på kort tid fullstendig dominerte legemiddelomsetningen i Norge. I dag er det 1013 apotek i Norge. Da den nye apotekloven ble innført i 2001 var tallet 402. Den største apotekkjeden - Apotek 1 som har en markedsandel på 42 prosent - har alene flere apotek (442) enn det var i Norge for 20 år siden.

Apotekloven innførte også generisk bytte, og i januar 2005 ble det innført et prissystem for generiske legemidler som heter trinnprismodellen. Dette er en prismodell som har vært svært viktig for apotekbransjen og som Oddbjørn Tysnes spilte en nøkkelrolle i å få innført.

Trinnprising og generisk konkurranse er basert på at pasienten hele tiden kan få utlevert det billigste av de generiske legemiddelalternativene. Det gir apotekkjedene betydelig forhandlingsmakt overfor legmiddelselskapene, som i sin tur gjør det mulig med regelbaserte kutt i utsalgsprisene med opptil 90 pst. Trinnprissystemet omfatter nå om lag 140 virkestoffer og utvides stadig etter som flere legemidler mister patentbeskyttelse, får konkurranse og kommer på Legemiddelverkets liste over byttbare legemidler. Oppstart av trinnprising skjer ved at trinnprisen får et utgangsnivå på 65 prosent av maksimalprisen. Etter seks måneder kommer andre trinnpriskutt, som er differensiert etter omsetningsstørrelse. For legemidler med høyere omsetning kommer et tredje trinnpriskutt etter tidligst 18 måneder.

Vil legge føringer for hele bransjen langt inn i fremtiden

Apotekforeningen er altså representert i det nye Apotekutvalget med Oddbjørn Tysnes. Han ser frem til arbeidet med stor spenning.

­– Det er en stor oppgave utvalget har fått. Dette arbeidet vil legge føringer for hele bransjen langt inn i fremtiden. For oss blir det viktig å få frem hvilken rolle apotekene kan spille i helsetjenesten i fremtiden, og at dette forutsetter de riktige rammevilkårene, både økonomisk og regulatorisk. Det er mange muligheter for bedre utnyttelse av apotekene, ikke minst i lys av ny teknologi og nye samhandlingsformer, mener Tysnes.

Utvalgsmandatet legger stor vekt på markeds- og konkurransesituasjonen, og på et mulig behov for lov- og regelverksendringer, blant annet i lys av den teknologiske utviklingen.

– Det kan virke som om helseministeren har vært mer opptatt av det legemiddelpolitiske målet om lavest mulig pris, og kanskje noe mindre opptatt av god kvalitet i legemiddelbehandlingen, når han utformet mandatet. Effektiv konkurranse er viktig, men det bør være minst like viktig å sikre god tilgang til og riktig bruk av legemidlene, mener Tysnes. Han håper utvalget vil legge like stor vekt på det siste som det første, når arbeidet kommer i gang.