Kreftforskningsprisen til Bjørn Tore Gjertsen

Prisen deles ut hvert år ut til en kreftforsker eller en forskergruppe som har bidratt til å fremme den norske kreftforskningens kvalitet og omfang.

H. M. Kong Harald vil overrekke prisen til Gjertsen og fjorårets vinner Bjarne Bogen under en høytidelig seremoni i Aulaen i Universitetet i Oslo 18. oktober.

– Høyst fortjent, sier Kreftforeningens generalsekretær Ingrid Stenstadvold Ross.

– De siste ti årene har vi bevilget drøyt 35 millioner kroner til Gjertsens forskning. Denne høythengende prisen er enda et bevis på at det har vært vel anvendte penger, sier hun i en pressemelding. Gjertsen sier at uten midlene fra Kreftforeningen ville det vært umulig for for ham å bygge opp en egen forskningsgruppe, et laboratorium og et program for kliniske studier på Haukeland universitetssykehus.

I Kreftforeningens begrunnelse for tildelingen av Kong Olav V-prisen vektlegges det at Gjertsen er svært produktiv, at han står bak en lang rekke gode publikasjoner, og at forskningen hans på «hvordan intracellulær signalering i kreftceller kan benyttes for å gi sikrere diagnoser og utnyttes i klinisk sammenheng» har målbar nytte for pasientene.

Bjørn Tore Gjertsen er professor i hematologi, overlege ved Haukeland universitetssjukehus og forskningsdirektør i Helse Bergen.

Har gentestet for AML i 20 år

Som 25-åring tok han medisinsk embetseksamen. Bare tre år senere var doktorgraden et faktum og avhandlingen om programmert celledød hos blodkreftpasienter – hvordan kreften kan narres til å begå selvmord – var banebrytende og førte til flere presseoppslag.

På 80-90-tallet var det langt mellom de norske spesialistene på blodsykdommer. Men Gjertsen kunne ikke tenke seg noe mer interessant, og peilet seg etter hvert inn på den alvorlige kreftformen AML.

I Norge får rundt 150 personer AML hvert år. Gjennomsnittsalderen når sykdommen oppdages er 70 år, og under 20 prosent av pasientene lever mer enn tre år etter at diagnosen er stilt.

– Det er et ekstremt avansert felt. Først nå begynner det å bli vanlig å genteste pasienter med andre kreftsykdommer. Vi har gjort det i 20 år! Og vi bruker tøffere cellegiftkurer enn andre kreftsyke får, samt en av de flotteste, men farligste behandlingene som finnes: Beinmargstransplantasjon. Summen av dette gjør faget enormt spennende, sier Gjertsen i pressemeldingen.