Nye behandlingsmetoder for lymfekreft

– Det er et stort behov for effektiv behandling av lymfompasienter som ikke responderer på cellegift eller får tilbakefall etter HMAS, sier Jon Riise, overlege ved seksjon for lymfom og indremedisin ved Oslo universitetssykehus.

De fleste tilfeller av aggressive lymfomer må behandles raskt, og pasientene får cellegift kombinert med immunterapi. I enkelttilfeller gis også HMAS (Høydosebehandling med autolog stamcellestøtte), både ved Hodgkins og Non-Hodgkins lymfom.

– Ved aggressive kreftformer eller tilbakefall, har vi i dag normalt sett ikke mer behandling med kurativ intensjon å gi lymfompasientene etter HMAS, og prognosen for disse pasientene er svært dårlig. Men det skjer utrolig mye på forskningsfronten om dagen, som har potensiale til å representere et paradigmeskifte for hvordan vi behandler lymfomer i framtiden, sier Riise.

Det er spesielt tre nye behandlingsmetoder han ser på med optimisme, og som han håper blir tilgjengelig i Norge:

CAR19 T-celleterapi

Hvis standard behandling ikke er tilstrekkelig for å kurere lymfekreften, kan CAR19 T-celleterapi være en løsning. Dette er en revolusjonerende behandling som kan gi gode behandlingsresponer hos ca. 40 prosent av pasienter med tilbakefall etter HMAS av diffust storcellet B-celle lymfom, som uten CAR-T behandlingen har veldig dårlige prognoser.

- CAR19 T-celleterapi er en helt ny og avansert behandlingsform hvor man utnytter muligheten til å forandre T-cellene som pasienten har i blodet og gir disse nye egenskaper. Dette er en behandlingsform som er moden og sannsynlig en behandling som det nærmer seg at blir tilbudt i Norge, sier Riise.

Metoden går ut på at man høster T-celler fra pasienten ved hjelp av en maskin som ligner på en dialysemaskin. Blodårene kobles til maskin som klarer å skille ut de ulike cellene - og dermed sitter igjen med konsentrat av T-celler.

- T-cellene sendes så til laboratorier i Europa eller USA, hvor T-cellene gis nye egenskaper ved at det settes på en ny T-celle-reseptor som gjenkjenner et protein på kreftcellen, som oftest et antigen kalt CD19. Denne prosessen tar fra en til to måneder.

Når man så setter T-cellene tilbake i pasienten, vil de gjenkjenne og angripe kreftcellene i kroppen.

– Det er en intrikat prosess. T-cellene kan ikke masseproduseres slik at de det kan brukes på mange pasienter. Man må spesifikt høste pasientens egne T-celler først, for så å modifisere de og sette de inn igjen. I fremtiden kan man se for seg at det er mulig å ha universelle CAR-T-celler som kan brukes av flere personer. Dette er på forskningsstadiet nå, forteller Riise.

CAR19 T-celleterapi er allerede godkjent for barn og unge voksne med akutt lymfatisk leukemi, og nå er målet at også de med to eller flere tilbakefall av den vanligste typen lymfekreft skal få medisinen. I Europa i dag er det få land som ikke tilbyr CAR-T i lymfombehandlingen, dessverre er det enda ikke godkjent for bruk over det offentlige helsebudsjettet i Norge.

- CAR-T er nå standard behandling i store deler av verden, og brukes blant annet i tredje linje- ved tilbakefall av diffust storcellet B-celle lymfom etter HMAS. Det er denne indikasjonen vi håper at snarlig skal bli godkjent i Norge også, sier seksjonslederen. Studier viser også at CAR19 T-celleterapi er lovende på andre typer lymfomer, som Mantelcellelymfomer og follikulære lymfom og vil forhåpentligvis også bli en del av behandlingstilbudet vi kan gi våre pasienter i framtiden.

Signalhemmere som Ibrutinib

Ibrutinib er en signalhemmer, som på samme måte som immunterapi (rituximab) virker spesifikt på B-lymfocyttene. Ibrutinib er svært lovende når det kommer til behandling av mantelcellelymfomer. Pasientene får imidlertid kun mulighet til å få denne behandlingen om de er med i kliniske studier, da den ikke er godkjent i Norge.
- Ibrutinib har vist seg ha god effekt på mantelcellelymfom. Dette er en første generasjons Burton tyrosin kinase (BTK) hemmer og som har vært på markedet i flere år. Vi starter i disse dager en ny studie med en andre generasjons BTK hemmer som heter Acalabrutinib for eldre pasienter med mantelcelle-lymfom. Vi har stor tro på denne studien og mener dette vil være et godt behandlingstilbud for denne pasientegruppen, forteller Riise.

Mantelcellelymfom er en krefttype som i hovedsak rammer eldre menn. De fleste oppnår god effekt når de får cellegift kombinert med immunterapi (rituximab). Men denne sykdommen er vanskelig å kurere, spesielt ved tilbakefall. Da kan den nye medisinen Ibritunib, som blokkerer kreftcellene fra å vokse, ha en god effekt.

Bispesifikke antistoffer

Bispesifikke T-celle-aktivatorer eller BiTE (Bispecific T-cell Engager)-molekyler er spesiallaget slik at pasientens eget immunforsvar skal ødelegge kreftcellene. Dette gjøres ved at T-celler, kobler seg til kreftcellene og ødelegger dem. Dette legemiddelet binder seg både til lymfekreftcellene og til T-cellene slik at disse immuncellene dreper kreftcellene effektivt. Dette er «hyllevare» i forhold til CAR-T, som må lages av pasientens egne celler.

- Det forskes mye på bispesifikke antistoffer om dagen. Det at dette kan produseres raskt, og leveres i store kvanta til apotekene, gjør at det har åpenbare fordeler. De pasientene som det går dårlig med, og som har hatt tilbakefall av aggressiv lymfekreft, kan ikke vente på behandling. Det kan være utfordrende å holde sykdommen under kontroll til man får produsert CAR-T-cellene og få de tilbake i beinmargen. Det vil ta et par måneder før effekten er god, og for noen er det for lenge å vente. Da vil bispesifikke antistoffer være et godt alternativ, mener Riise.

Med bispesifikke antistoffer utnyttes cellene pasienten allerede har i blodet, de tvinges til å komme nærmere kreftcellene.

- Dette er et effektivt og spennende prinsipp, og vi på Radiumhospitalet er i gang med to fase to-studier på effekten dette kan ha på follikulært lymfom og diffust storcellet B-celle lymfom, avslutter han.