Medisin mot blodkreft fikk fem nei i Beslutningsforum - men OUS-lege tar avslag med fatning

Beslutningsforum har også tidligere avvist å innføre dette legemidlet med begrunnelsen at prisen var for høy i forhold til den dokumenterte kliniske nytten. Etter dette reduserte produsenten Janssen prisen på legemidlet.

– Prisen på legemidlet er for høy

Men det var altså ikke nok. De aktuelle indikasjonene som for andre gang ble vurdert på mandagens møte var:

• Behandling av Waldenströms makroglobulinemi

• I kombinasjon med rituksimab til behandling av Waldenströms makroglobulinemimonoterapi eller i kombinasjon med antiCD20-antistoff til behandling av eldre, svakere pasienter uten 17p- delesjon/TP53-mutasjon, med tidligere ubehandlet kronisk lymfatisk leukemi (KLL)

• Behandling av kronisk lymfatisk leukemi (KLL) hos tidligere ubehandlede pasienter med del (11q22) mutasjon

• Behandling av voksne pasienter med residiverende eller refraktær mantelcellelymfom (MCL)

Men til tross for prisreduksjonen ville ikke Beslutningsforum akseptere betingelsene i nytt pristilbud.

«Prisen på legemidlet er for høy i forhold til den dokumenterte kliniske nytten hos en eller flere av disse aktuelle pasientgruppene. Sykehusinnkjøp bes gjenoppta forhandlingene med leverandør», står det i vedtaket.

– Ikke åpning for indikasjonsbaserte prisavtaler

Janssen skriver i en uttalelse til HealthTalk at de er svært skuffet på vegne av de kreftpasientene i Norge som ville hatt nytte av offentlig finansiering av de aktuelle indikasjonene.

«En godkjennelse ville innebære behandlingsmuligheter til små pasientgrupper som har få eller ingen behandlingsalternativ tilgjengelig i dag.

Selskapet sier de er trygge på at de har gitt et solid pristilbud, som også ville gitt en redusert pris på de indikasjonene som allerede er offentlig godkjent.

«Vedtaket viser likevel at tilbudet vi har gitt ikke er tilstrekkelig, og vi ser med bekymring på at det i dag ikke er åpning for indikasjonsbaserte prisavtaler i systemet.

Janssen skriver videre at de vil fortsette dialogen med myndighetene, og at de har mål om å finne en felles løsning for å gjøre Imbruvica raskt tilgjengelig til alle de aktuelle pasientgruppene i Norge.

– Finnes allerede alternativer

Det er allikevel ikke som tar avslagene like tungt som Janssen. Geir Tjønnfjord er avdelingsleder ved Avdeling for blodsykdommer på Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet, og professor ved Universitetet i Oslo. Han tar avslagene på ibrutinib (Imbruvica) med fatning.

– Dette har ingen vesentlig betydning. Det finnes allerede alternativer som er godkjent for bruk på noen av indikasjonene hvor ibrutinib fikk avslag. Vi har to andre såkalte Bruton kinasehemmere (BTK-hemmere) som har fått ja i Beslutningsforum, og vi har ingen grunn til å tro at det ene er bedre enn det andre. Det kan være noen nyanser, men grovt sett er BTK-hemmerne ganske likeverdige, sier Tjønnfjord, og legger til:

– Når ett av disse legemidlene da ikke får ja i Beslutningsforum, regner jeg med at dette ene og alene er en prissak, sier han, og påpeker igjen at det ikke er noen grunn til å krisemaksimere avgjørelsen som ble tatt i forrige Beslutningsforum-møte.

– Vi skulle gjerne hatt mulighet til å gi behandling med BTK-hemmere til pasienter vi mener ikke er egnet for kjemoimmunterapi i førstelinje, men det har ikke spesifikk relasjon til avslaget på søknaden for ibrutinib, sier han.

Tjønnfjord påpeker at dette er et område der det er konkurranse, og at det har kommet flere preparater den siste tiden.

– Det er noen som åpenbart har gitt et bedre økonomisk tilbud enn de øvrige, men jeg har ikke innsikt i prisene, så jeg kan ikke si noe mer om det, sier avdelingslederen.