Dette er forskjellen på CAR-T og BiTE

Immunterapi representerer et av de største gjennombruddene innen kreftbehandling de siste årene. Immunterapi er kreftbehandling som utnytter kroppens eget immunsystem i bekjempelsen av kreftsykdommen. Etter 2010 har immunterapi fått sitt gjennombrudd i moderne kreftbehandling. De to metodene som har kommet lengst, er såkalte sjekkpunkthemmere (checkpoint inhibitors) og T-celler med kimære antigenreseptorer (CAR-T). Sjekkpunkthemmere er monoklonale antistoffer som hemmer visse signalveier i kroppens eget immunsystem. Effekten kan sammenlignes med fjerning av «bremsene» på immunsystemet.

-CAR-T er en form for immunterapi. Ved å modifisere immunceller til å angripe kreftceller kan man instruere immunsystemet til å angripe kreftceller med stor grad av spesifisitet. Denne behandlingen (CAR T-celleterapi) har radikalt bedret prognosen for enkelte typer blodkreft.

CAR-T går ut på å hente ut immunceller -T celler- fra pasientens eget blod. Så brukes genteknologi til å endre disse cellene slik at de er i stand til å kjenne igjen og angripe kreftceller. Det skjer ved at et nytt gen blir satt inn i T-cellene slik at disse blir i stand til å gjenkjenne og drepe kreftcellene. Til slutt sprøytes millioner av slike immunceller tilbake i kroppen til pasienten som da angriper kreftcellene, forteller Schjesvold.

Enklere behandlingslogistikk med BiTE

I BiTE-teknologien (bispecific T-cell engager) gir vi pasientene et antistoff som binder sammen T-cellene med kreftcellene slik at T-cellene aktiveres direkte mot kreftcellene. Vi trenger derfor ikke ta ut T-celler fra pasientene først og så genmodifisere disse. Alle pasienter får i stedet det samme medikamentet, så logistisk er BiTE-teknologien mye bedre enn CAR-T. Forskjellen ligger også i at CAR-T gis med én enkelt intravenøs infusjon av de genmodifiserte T-cellene, mens BiTE er en behandling som gis kontinuerlig for å opprettholde immunresponsen. Mye taler for at BiTE er en enklere måte å behandle på og om behandlingresultatene blir bedre eller dårligere i forhold til CAR-T gjenstår å se, sier Schjesvold.

Alle legemiddelselskaper som jobber med å utvikle behandlinger mot myelomatose satser på BiTE-teknologien. Men den som er kommet lengst er Celgene (Celgene er nå kjøpt av Bristol Myers Squibb red.anm.) som viste oppdaterte data på EHA25. Disse ser svært lovende ut med en responsrate på om lag 50% som monoterapi av veldig tungt behandlede pasienter, sier han.

Behov for nye virkemekanismer

Studien som Schjesvold sikter til er legemidlet CC-93269. Delresultater fra en fase 1-studieviser at CC-93269 har aktivitet blant pasienter som tidligere har fått mange behandlingslinjer og som ikke har effekt på annen behandling.

Studien ble presentert på på EHA25 - den 25ende årlige kongressen til European Hematology Association (EHA). Responsraten (ORR) var 43,3%. Studiens viktigste endepunkt var imidlertid å avdekke sikkerhetsprofilen til CC-93269, og konklusjonen var at legemidlet har en akseptabel sikkerhetsprofil.

- Til tross for betydelige fremskritt i behandlingen av myelomatose det siste tiåret, er det fremdeles en stor andel av pasientene som ikke reagerer på eksisterende behandling eller har en kort varighet av responsen. Det er derfor et udekket medisinsk behov for nye behandlinger med nye virkningsmekanismer som kan gi lengre effekt og som tolereres bedre, sier Fredrik Schjesvold.