Beslutningsforum sa ja til omstridt metode for organdonasjon og til ny immunterapibehandling av blærekreft

På sitt møte i dag hadde Beslutningsforum 15 metoder og legemidler til vurdering. Her kan du se intervjuet med Beslutningsforums leder Inger Cathrine Bryne og fagdirektør Baard-Christian Schem som forteller om vedtakene som ble fattet.

Publisert

Sa ja til omstridt metode for organdonasjon

Du kan lese alle vedtakene som ble gjort i dagens møte i Beslutningsforum her.

I dag ble kriteriene for når vi kan erklære noen død for organdonasjon i Norge endret.

Frem til i dag var kriteriet at pasienten ble erklært død når hjernen er uten blodtilførsel og at organdonasjonen kunne iverksettes. Med dagens vedtak vil det også bli tillatt at organdonasjon utføres etter hjerte- og åndedrettsans (global sirkulasjonsstans). Denne metoden er omtalt som cDCD (controlled donation after circulatory death) med normoterm regional perfusjon.

Det ble bestemt i møte i Beslutningsforum for nye metoder i dag. Dette betyr at metoden kan tas i bruk på norske sykehus, men det er opp til hvert enkelt sykehus om de vil ta i bruk metoden.

Målet er å skaffe flere organdonorer. - Samlet sett har Beslutningsforum kommet til at det er riktig å vektlegge hensynet til at flere skal kunne få flere organer, sier Baard-Christan Schem, fagdirektør i Helse Vest. Han legger ikke skjul på at dette vedtaket var den mest krevende saken som var oppe til vedtak i dagens møte i Beslutningsforum.

Den nye metoden gjør at flere organer kan reddes og doneres til pasienter, fordi metoden gjør at legene kan erklære døden på flere måter.

- Dette er en viktig beslutning og en stor dag. Dette betyr helt konkret at flere vil kunne få den livreddende hjelpen de trenger - i form av et nytt organ, og ikke minst at den enkeltes ønske om å donere i større grad kan ivaretas, sier Aleksander Sekowski, informasjonssjef i Stiftelsen Organdonasjon. Han mener at metoden vil kunne øke donorratene i Norge med 10 til 20 prosent. De siste tre årene, mens metoden har vært stilt i bero for utredning, har over 60 donorer mistet livet på en måte der donasjon kunne vært mulig med cDCD. I land som har innført cDCD har man allerede reddet svært mange pasienter. I Storbritannia utgjør cDCD nå nærmere 40 prosent av alle organdonasjoner, forteller han.

Disse legemidlene fikk ja

Beslutningsforum sa nei til å innføre Rinvoq til behandling av ankyloserende spondylitt - tidligere kalt Bekhterevs sykdom. Men disse legemdielene fikk ja i dagens møte i Beslutningsforum:

  • Bavencio: Førstelinje vedlikeholdsbehandling av blærekreft.
  • Tecentriq: Førstelinjebehandling av metastatisk ikke-småcellet lungekreft.
  • Erleada: Metastatisk hormonsensitiv prostatakreft.
  • Zejula: Vedlikeholdsbehandlig av BRCA-positive pasienter med tilbakefall av kreft i ovarie og eggleder.

Bavencio

Legemidlet Bavencio ble innført til førstelinje vedlikeholdsbehandling av lokalavansert eller metastatisk urotelialt karsinom. Bavencio med virkestoffet avelumab er den første og eneste godkjente anti-PD-L1-immunterapien i Norge for voksne pasienter med denne krefttypen i førstelinje.
Effekt og sikkerhet av legemiddelet ble undersøkt i JAVELIN Bladder 100-studien, en randomisert, åpen multisenter fase 3-studie som sammenlignet avelumab pluss standardbehandling med standardbehandling alene. Totalt ble 700 pasienter uten sykdomsprogresjon etter platinum-basert kjemoterapi inkludert i studien og fordelt likt i studiens to armer. Primærendepunkt for studien var totaloverlevelse i de to studiearmene, samt i subgruppe av pasienter med høyt PD-L1 uttrykk.

Stort udekket medisinsk behov

- Vi vet at det er et stort udekket medisinsk behov blant personer med denne blærekrefttypen. Vi er derfor svært glade for at Beslutningsforum har behandlet refusjonssøknaden slik at norske pasienter nå kan få tilgang til ny behandling, sier daglig leder for Merck Norge, Philipp Maerz.
Blærekreft er den tiende mest vanlige kreftformen i verden. Urotelialt karsinom utgjør rundt 90 prosent av all blærekreft. Med dagens standardbehandling er 5 års overlevelse for personer med en metastatisk sykdom rundt 5 prosent. Den nye vedlikeholdsbehandlingen ga en signifikant økning i median overlevelse sammenlignet med standardbehandling i fase 3-studien JAVELIN Bladder 100 med en overlevelsesgevinst på 7.5 måneder.

Økende forekomst av blærekreft

Forekomsten av blærekreft har vært økende de siste tiårene for begge kjønn. I 2019 ble 1778 mennesker diagnostisert med kreft i blære og urinveier i Norge, der 1332 av disse tilfellene var menn og 446 var kvinner. Kreftformen oppstår med andre ord langt oftere hos menn enn hos kvinner, og i dag er kreft i blære og urinveiene den 4. vanligste kreftformen blant menn i Norge.

urotelialt karsinom (UC)

Blærekreft er den tiende mest vanlige krefttypen i verden. I Europa ble nær 204,000 diagnostisert med blærekreft i 2020, hvorav rundt 67,000 døde av sykdommen på tross av tilgjengelig behandling.

Urotelialt karsinom er den vanligste formen for blærekreft, og utgjør om lag 90% av alle tilfellene. Risikofaktorer for urotelialt karsinom inkluderer blant annet røyking, eksponering for farlige stoffer og langvarig irritasjon av blæreslimhinnen. Kaukasiske menn eldre enn 55 år har økt risiko. Vanlige symptomer inkluderer blant annet blod i urinen, hyppig vannlatingstrang og svie ved vannlatingen, samt trykk og smerter i området rundt skambenet. Symptomene på blærekreft kan minne om de opplevd ved urinveisinfeksjon. Tidlig diagnose er avgjørende for pasientens prognose.

I det nasjonale handlingsprogrammet for diagnostikk, behandling og oppfølging av blære- og urotelkreft er førstelinje vedlikeholdsbehandling med Bavencio inkludert og anbefalt med evidensgrad A, men metoden har til nå vært til vurdering i Nye Metoder.

Powered by Labrador CMS