Legemidler og biotek

Beslutningsforum sa ja til Lynparza til behandling av arvelig eggstokkreft

AstraZenecas Lynparza ble i dag innført til vedlikeholdsbehandling av eggstokkreft hos en gruppe pasienter som har den arvelige genfeilen BRCA-mutasjon. I Norge har opptil 15 prosent av befolkningen BRCA-mutasjon.

Publisert

Også pasienter med BRCA-mutasjon og kreft i eggleder eller bukhinne, kan nå ta i bruk Lynparza (olaparib).

-Dette er sykdommer som er meget alvorlige og som tar mange gode leveår. Lynparza har god dokumentasjon og den kliniske nytten står i et rimelig forhold til kostnadene. Det sier leder av Beslutningsforum Stig Slørdahl, når han begrunner det positive vedtaket til Healthtalk.

- Jeg pleier å si at vi innfører de legemidlene som er godt dokumentert og har en bærekraftig pris. Det var derfor en grei sak å innføre Lynparza, sier han.

Rammer relativt unge kvinner

493 kvinner fikk eggstokkreft i Norge i 2018, ifølge Kreftregisteret. Medisinen som nå er godkjent, er for personer som har en alvorlig form for eggstokkreft. Sykdommen tar i snitt 17 til 18 gode leveår fra hver pasient, og rammer relativt unge mennesker. Gjennomsnittsalderen for dem som får diagnosen er rundt 53 år. Med den nye medisinen får noen pasienter en betydelig periode uten progresjon av sykdommen

Lynparza har vært godkjent for bruk i denne pasientgruppen siden september i fjor gjennom den såkalte unntaksordningen. Ordningen gir leger mulighet til å søke om å behandle pasienter med medikamenter som ikke er godkjent for deres diagnose, men som ligger til vurdering hos Beslutningsforum. Men i dag fikk Lynparza altså tommelen opp av Beslutningsforum og behandlingen innføres på alle offentlige sykehus fra og med i dag den 27. april

Lynparza er fra før godkjent til bruk ved eggstokkreft, hvor pasientene har fått tilbakefall av kreftsykdommen etter operasjon og første behandling.

- Dagens vedtak er en veldig god nyhet for pasienter som har en diagnose som er vanskelig å oppdage, og ofte oppdages sent. Legemiddelet har blitt godkjent på bakgrunn av en studie som har vist 70% lavere risiko for tilbakefall eller død hos pasientene som fikk Lynparza som første behandling direkte etter cellegift sammenlignet med pasientene som fikk placebo, sier Christina Malmberg Hägerstrand til HealthTalk. Hun er AstraZenecas pressesjef i Norden og Baltikum.

Minst 3 år lenger progresjonsfri overlevelse

Grunnlaget for dagens beslutning er fase III studien SOLO-1 som ble presentert på ESMO konferansen i München sist høst. Denne viser at pasientene som har en BRCA mutasjon har progresjonsfri overlevelse som er minst 3 år lenger enn de som fikk placebo. Lynparza reduserer dermed risiko for progresjon eller død med 70%. 60% av pasientene var progresjonsfri etter 3 år sammenliknet med 27% i placebo gruppen.

Ifølge sakspapirene som ligger til grunn for vedtaket i Beslutningsforum står det at “Resultatene er de mest oppsiktsvekkende innenfor vårt fagområde over flere 10-år. De vil endre standardbehandlingen for disse pasientene og gi håp om langtidsrespondere, kanskje langtidsoverlevende av en kreftform som i en residivsituasjon ikke kan kureres.”

Dette er en pasientgruppe som i utgangspunktet har en dårlig prognose. 5-årsoverlevelse er i dag omtrent 44%, og sykdommen forårsaker rundt 240 dødsfall i Norge per år. Beslutningsforum sier at et sted mellom 50-60 pasienter årlig er aktuelle for å ta i bruk Lynparza.

Nei til legemiddel mot hjernekreft

Beslutningsforum sa derimot nei til Optune i kombinasjon med temozolomid (TMZ) til behandling av glioblastom. Glioblastom er en meget aggressiv form for kreft som utgår fra gliaceller i hjernen.

- Dette er et legemiddel vi gjerne vil ta i bruk og tilby pasientene, men prisen er alt for høy, sier Slørdahl.

Beslutningsforum sier at det er ønskelig å ta metoden i bruk på denne indikasjonen, men prisen er alt for høy. Alvorlighetsgraden til glioblastom er vurdert til å være meget høy fordi sykdommen i den aktuelle pasientgruppen er progredierende og leder til redusert livslengde med sterkt redusert livskvalitet. Behandling regnes som palliativ, og gir pasienten forlenget liv og minsker sykdomsbyrden.

Ja til blødermedisinen Esperoct

Beslutningsforum vedtok å innføre Esperoct fra Novo Nordisk til behandling og profylakse hos pasienter med hemofili A som er tolv år og eldre.

- også dette er en alvorlig sykdom, der vi etter hvert har fått flere god behandlingmuligheter. Esperoct er like godt og sikkert som de legemidler som inngår i dagens standardbehandling. Legemidlet skal inn i et anbud og kan derfor tidligst bli tilgjenglig for pasientene 1. september i år.

Om kreft i eggledere/eggstokker

Ondartede svulster utgående fra eggledernes eller eggstokkenes overflatelag (epitel) utgjør 90 prosent av all eggstokkreft. Resten utgjøres av svulster utgått fra andre celler, bl.a. kimceller i eggstokkens indre strukturer (germinalceller). Kreft i eggstokk og eggleder består av epiteliale svulster og ikke-epiteliale svulster (sjeldne). 55 prosent av svulstene er serøse, det vil si at de er væskedannende. Kreft i eggstokk og eggleder kan være vanskelig å skille. Symptomene er ofte vage og diffuse, noe som gjør at sykdommen kan være vanskelig å oppdage. Ansamling av væske i buken kan hos mange være første tegn på kreftsykdom. Risiko for å utvikle kreft i eggstokk og eggleder øker med alderen.

De epiteliale svulstene inkluderer tre hovedtyper:

  • ondartet tumor som utgår fra overflaten i ovariene (eggstokkreft)
  • tumor utviklet i tuben (egglederkreft)
  • epitelial bukhinnekreft (peritonealt karsinom)

Kreft i bukhinnen kan være primær, det vil si at tumor utgår fra epitelet i bukhinnen. Ved eggleder- og eggstokkreft skjer spredningen primært peritonealt ved at kreftceller frigjøres fra tumor og sprer seg med væsken i bukhulen, kreftcellene fester seg så på bukhinnen og vokser her som metastaser.

Kilde: Beslutningsforum

Fakta om glioblastom

Glioblastom er en meget aggressiv form for kreft som utgår fra gliaceller i hjernen. Glioblastom (GBM) er kjent som astrocytom grad IV. Disse utgjør om lag halvparten av de astrocyttiske maligne tumorer. Disse høygradige tumorcellene prolifererer raskt, tumoren er heterogen med hensyn til genetiske og epigenetiske forandringer, og den voksende tumor er aggressiv og infiltrerer omkringliggende hjernevev. Gliablastom kan forekomme i alle aldersgrupper, men tilfellene øker med alder og er vanligst over 65 år.

Kilde: Beslutningsforum

Dette er Hemofili A

Hemofili A er en arvelig sykdom som skyldes feil i genet for koagulasjonsfaktor VIII (FVIII), og gir redusert eller manglende aktivitet av FVIII. Faktor VIII er en komponent i koagulasjonskaskaden og er nødvendig for at blodet skal koagulere. Redusert koagulasjonsevne fører til økt risiko for alvorlig og livstruende blødning. Sykdommen har kjønnsbunden recessiv arvegang. Det er derfor i all hovedsak gutter som rammes av sykdommen, mens jenter hovedsakelig blir bærere av genet og kan føre sykdommen videre. Alvorlighetsgraden av hemofili er uendret gjennom hele livet, og den er alltid den samme innen den samme slekten.

Kilde: Beslutningsforum

Powered by Labrador CMS