Er hun den neste helseministeren? Stortingsrepresentant Kjersti Toppe om folkehelse, prioritering og Beslutningsforum

🎧 Lytt til hele podcasten her:

📺 Se hele podcasten her:

I denne podcasten snakker Kjersti Toppe om:

• Behovet å bedre folkehelsen - som er en av hennes hjertesaker
• Behovet for å reformere Beslutningsforum
• Motstanden mot å lovfeste Beslutningsforum
• Frykten for at regjeringen vil frata legene sitt kliniske skjønn og deres rett til å gjøre individuelle vurderinger om den enkelte pasient

Hjertesaken er folkehelsen

- Det viktigste i helsepolitikken er folkehelsepolitikken - å unngå at folk blir syke, Det er et mantra som jeg har. Norge kan ikke operere seg til god folkehelse på sykehusene, sier Kjersti Toppe. God helse starter i hjemmet, i skolene og på arbeidsplassen.

- Hvilke grep mener du er viktig for å bedre folkehelsen. Vi har jo noen store utfordringer innen hjerte-karsykdommer og diabetes?

-Disse livsstilssykdommene øker. Det positive er at mye kan forebygges, men vi er for dårlige på dette området i dag. Folkehelse skapes utenfor det institusjonelle helsevesenet. Jeg er en forkjemper for å få inn én time fysisk aktivitet i skolen hver dag. Jeg har tro på å bruke skolen som en forebyggingsarena og jeg ønsker å få inn mer frukt og grønt og gjerne gratis skolemåltid. Her ligger det et stort potensiale.

- Men ofte ofte handler helsepolitikken og ikke minst konfliktene i helsepolitikken om sykehus og ikke minst legemiddelpolitikken.

- Det er riktig. Det er lettere å få oppmerksomhet i media om blålyspolitikk og legemiddelpolitikk. Det engasjerer - særlig når det er medisiner pasientene ikke kan få. Dette har direkte konsekvenser for folks liv og helse, og det er forståelig at dette engasjerer. Forebygging får jo ikke konsekvenser her og nå - det vi gjør eller ikke gjør på folkehelseområdet får effekt noen tiår frem i tid. Jeg prøver å være bevisst på at vi har et politisk ansvar for å løfte frem saker som ikke nødvendigvis har et stort fokus i befolkningen og i media, forteller hun.

Vil ikke lovfeste Beslutningsforum

- Nå behandler Helse- og omsorgskomiteen et lovforslag som litt tabloid sagt dreier seg om lovfesting av Beslutningsforum. Men denne loven dreier seg om mye mer som kanskje er viktigere enn lovfestingen av Beslutningsforum: Stortinget skal vedta prioriteringskriteriene som avgjør hvordan sykehusledelsen og legene skal prioritere oss som pasienter når vi blir syke.

- Ja, det er en sak vi har til behandling nå. Vi skal avgi innstilling i desember og innstillingen skal behandles i Stortinget før jul. Vi har et Beslutningsforum i dag, men lovforslaget fra Regjeringen handler om at de vil lovfeste dette systemet, og det har fremkommet en massiv kritikk mot dette. En del av kritikken handler om at man er misfornøyd med dagens system, som er slik at det er de fire direktørene i de Regionale Helseforetakene som utgjør Beslutningsforum og som tar beslutninger om innføring av nye legemidler eller ikke. Mange, og meg selv inkludert, mener at dette systemet ikke er godt nok. Det er en veldig stor maktkonsentrasjon hos de regionale helseforetakene. Og siden Beslutningsforum ble etablert i 2013 har systemet blitt mer og mer lukket og det blir stadig mindre innsyn i sakene de beslutter. Blant annet har legemiddelprisene i denne periodem blitt hemmelige. Vi får ikke se beslutningsgrunnlaget, disse kost-nytte vurderingene som beslutningene baserer seg på. I sakspapirene fra Beslutningsforum er dette sladdet. Når man får lite innsyn får man også liten tillit til de beslutningene som blir fattet.

En annen ting som gjør at dette er blitt mer problematisk er at flere og flere medisiner flyttes over fra finansiering gjennom Folketrygdens blåreseptordningen og over til helseforetakene sitt finansieringsansvar. Så helseforetakene har fått større makt enn de hadde i 2013. Og mange kritiserer dette, sier Toppe.

Sterk motstand

- Stortinget fikk denne proposisjonen fra regjeringen i vårsesjonen. Kort tid etter hadde Helse-og omsorgskomiteen en Stortingshøring. Hvis man skal oppsummere denne høringen var det bare Beslutningsforum som var for Beslutningsforum. Alle andre var imot?

Det var en veldig kraftig kritikk av Beslutningsforum under høringen. Alt fra legemiddelindustri til den minste pasientorganisasjonen var imot lovfesting. Det samme var Legeforeningen og Sykepleierforbundet. De eneste som talte varmt for Besluutingsforum var de Regionale Helseforetakene - altså Beslutningsforum selv! Jeg mener at det bør få regjeringspartiene til å forstå at lovfesting ikke er en god idé.

- Tror du dette var en vekker for Sveinung Stensland og regjeringspartiene?

- Det må han svare for selv, men mitt inntrykk er at denne høringen gikk inn på alle partiene, for det var så stor motstand mot regjeringens forslag. Dette bidro til at saken ble utsatt. Lovproposisjonen skulle etter planen vært behandlet i vårsesjonen, men den ble utsatt et halvt år. En annen grunn til utsettelsen var at det skulle komme en rapport fra regjeringen om persontilpasset medisin som skulle dreie seg om hvordan pasienter kan få tilgang til slik medisin med et lovfestet beslutnings- og prioriteringssystem som er sterkt fokusert på en gruppevurdering fremfor individuelle vurderinger.

- Nå er det helt på oppløpssiden i behandlingen av regjeringens lovforslag. Kan du røpe om det blir lovfesting av Beslutningsforum, eller kommer det noen tillegg fra Stortinget slik at regjeringens forslag ikke går uforandret gjennom?

- Jeg kan ikke røpe konklusjonene fra komitebehandlingen, men jeg kan fortelle hva Senterpartiet ønsker å få ut av innstillingen. Vi er i mot Beslutningsforum, det har vi levert forslag på tidligere i Stortinget. Det jeg forsøker å få flest mulig av stortingspartiene med på nå, er at man ikke lovfester Beslutningsforum i denne omgang slik at Stortinget utsetter beslutningen inntil vi har fått en evaluering av hele ordningen. Det var dette som mange av høringsinstansene ba om. Flere påpekte at vi må ha et system for prioritering, men at dagens system ikke er bærekraftig og man har ikke tillit til det.

- Nå har vi en flertallsregjering. Det skal vi ha respekt for. Det betyr at vi ikke kan få KrF med på vårt lag i denne saken slik vi kunne for ett år siden. Det er derfor vanskelig å få til en endring av en politikk som regjeringen har fremmet. Jeg har ikke så store forhåpninger ut fra den politiske situasjonen, men det kan være mulig.

Mer individuell prioritering av pasientene

- En annen ting som regjeringen omtaler i denne proposisjonen er hvilke rettigheter pasientene skal ha til behandling - og der har jo Legeforeningen og onkolog Odd Terje Brustugun, som leder Norsk Lungekreftgruppe, sagt at legene har en alt for liten mulighet til individuell prioritering av pasientene.

- Ja det er den andre store kritikken til regjeringen lovforslag - at man skal lovfeste de tre prioriteringskriteriene; nytte, ressursbruk og alvorlighet. Jeg frykter at dette vil frata legene sitt kliniske skjønn og retten til å gjøre individuelle vurderinger om den enkelte pasient, ikke minst når det gjelder å vurdere hvem som skal få persontilpasset kreftmedisin.

- Det er et paradoks at når man har persontilpasset medisin så åpner man ikke for en individuell vurdering av den enkelte pasient. Vi har snakket med lederen i Norsk lungekreftgruppe Odd Terje Brustugun,.. han sier at mange pasienter fortviles over at når et legemiddel har fått nei i Beslutningsforum så får selv ikke unge pasienter som etter alvorlighets- og nyttekriteriet kvalifiserer til å få for eksempel immunterapi, mulighet til å få slik behandling. Rett og slett fordi de tilhører en pasientgruppe med høy gjennomsnittsalder og som derfor ikke samlet tilfredsstiller prioriteringskriteriene?

- Det er akkurat det som er problemet - systemet legger ikke til rette for å se den enkelte pasient. Dette er det veldig mange som reagerer på ute i befolkningen. Man skulle ikke tro at Beslutningsforum er noe folk flest vil være opptatt av. Men folk begynner å forstå hva dette er, og jeg opplever et sterkt press utenfra på at dette er urettferdig.

- Et offentlig organ - ikke minst et som er lovfestet - må jo ha politisk legitimitet og en forståelse ute blant folk og velgere og ikke minst i denne salen her?

- Ja det er er viktig. Jeg tror at folk forstår at av og til må man si nei til nye legemidler. Selv i Norge kan man ikke ta inn alt av tilgjengelig medisin til alle. Det mener jeg folk forstår og kan akseptere. Problemet er hemmeligholdet som gjør at man ikke får innsyn i beslutingsgrunnlaget som førte frem til at et legemiddel ikke ble godkjent. Folk er ikke villig til å akseptere beslutningen når man ikke får se vurderingene som ligger bak. I verste fall fører dette til et todelt helsevesen der noen har råd til å kjøpe seg privat behandling, mens andre må ta til takke med det offentlige tilbudet.

Beslutningsforum kan ikke ha all makt

- Du har sittet på Stortinget en god del år, og har opplevd en situasjon der politikerne her på Stortinget og helseministrene har intervenert direkte i konkrete pasientsaker. Nå har kanske systemet svingt over i den andre grøfta, der vi er blitt veldig restriktive og veldig lukket gjennom Beslutningsforum? Finnes det en middelvei?

-Ja, det mener jeg, og det er det jeg ønsker å få til. Vi bør blant annet se på det Danske systemet. Jeg mener at de Regionale Helseforetakene må være med i et fremtidig Beslutningsforum, men de må ikke ha hele makta. Slik det er nå så flytter man et politisk ansvar over til direktørene i de Regionale Helseforetakene og lar de prioritere innenfor de til enhver tid gitte helsebudsjettene. Jeg er ute etter å finne en middelvei mellom slik det var før der vi som Stortingspolitikere sa ja eller nei til konkrete medisiner - som jeg mener er helt galt - til dagens løsning der ansvaret er skjøvet alt for langt vekk fra helsepolitikerne til fire maktpersoner i Helse-Norge som bestemmer på vegne av hele Norges befolkning. Velgerne forlanger at politikerne må ta et ansvar for dette, avslutter Toppe.