2023: Mindre til sykehusene - mer til legemidler

Uttalelsen ga Bryne, leder for Beslutningsforum for nye metoder og administrerende direktør i Helse Vest RHF, da HealthTalk møtte henne og fagdirektør Bjørn Egil Vikse i etterkant av Beslutningsforums møte mandag.

Bryne er ikke i tvil om at det i år eller i de kommende årene vil komme mange nye legemidler med en svært høy pris.

– Alle vil bli vurdert på bakgrunn av de samme krav som stilles til effektivitet, trygghet og selvfølgelig også pris, og det opplegget for samlet prioritering som vi følger.

Fagdirektør Vikse la til at Beslutningsforum vurderte metoder for rundt hundre indikasjoner i fjor, og at det sikkert blir like mange i år.

– Hver indikasjon er viktig for den enkelte pasient dette gjelder, men å skulle løfte fram noen konkrete legemidler som vil bli særlig viktige, vil bli vanskelig.

Mer penger på legemidler

– Ingvild Kjerkol varslet i sykehustalen i forrige uke at sykehusene må kutte kostnader. Vil det også få konsekvenser for budsjettene på legemidler?

– På sykehusbudsjettene forventer vi fortsatt en vekst i bruken av legemidler, og det tror jeg også det er riktig å gjøre. Det er ikke slik at Beslutningsforum endrer sin måte å prioritere på, eller endrer de vurderingene vi gjør i forhold til kostnadseffektivitet på grunn av dette, sa Bryne.

Hun påpekte videre at regjeringen planlegger oppstart av et arbeid med ny prioriteringsmelding.

– Og Beslutningsforum for nye metoder er jo et system som hele tiden fungerer i forhold til det vi blir bedt om å gjøre av politikerne. Så hvis det kommer endringer i denne meldingen, så vil det selvfølgelig påvirke vårt arbeid, men ikke slik det er nå.

– Vil dere bli tøffere i prisforhandlingene med legemiddelindustrien som følge av behovet for å kutte kostnader? Vi ser jo at Oslo universitetssykehus må kutte tre prosent av sitt driftsbudsjett i år.

– Det en svært krevende situasjon for spesialisthelsetjenesten i hele landet. Men jeg opplever at når det gjelder hvilke vedtak som Beslutningsforum fatter og hvilke priser vi kan akseptere, så har vi vært tydelige og konsistente i flere år, slik at det ikke er er noe behov for å gjøre en endring i praksis. Jeg tenker at det heller er riktig å si at vi vil fortsette å være tydelige og klare i prisforhandlinger med legemiddelindustrien, slik at vi får både risikodeling og priser som begge parter synes akseptable.

Vil ha avklaring på antallet metodevurderinger

– Statens legemiddelverk har omtrent 200 metodevurderinger som de nå er i ferd med å gjennomføre eller skal gjennomføre. De omfatter blant annet genterapier, CAR-T-celleterapier og antistoff-legemiddelkonjugater, som alle er svært dyre legemidler. Hva tenker Beslutningsforum om innføring av disse i spesialisthelsetjenesten?

– For det første ser vi at det er ganske mange av de 200 metodevurderingene der Legemiddelverket fortsatt venter på på data fra legemiddelindustrien. I forbindelse med at vi jobber med å kutte i saksbehandlingstiden, vil vi nå få avklart hvorvidt alle disse legemidlene realistisk er planlagt markedsført i Norge. Så jeg vil på en måte ikke forholde meg til at det er 200 metodevurderinger før jeg ser at dette faktisk er en realitet, sier Bryne.

Hun viser videre til mulighet for alternative prisavtaler, som ifølge henne ofte vil være aktuelle fordi firmaene har svært svak dokumentasjon på veldig mange av de nye legemidlene som kommer.

– Det gjelder ikke nødvendigvis eksplisitt legemidler innen de kategoriene som nevnes, men generelt. Og det betyr at en risikodeling er naturlig å søke, og da går man ofte over på alternative prisavtaler. Så vi kommer til å fortsette det systematiske arbeidet for å trinnvis etablere den muligheten.

– Så er det jo at gjort et stort arbeid i høst for å få redusert den listen med legemidler som skal metodevurderes, og det jobbes ganske aktivt videre med å få redusert den listen. Men det er viktig å få fram at vi er avhengig av legemiddelselskapene sender inn den dokumentasjonen vi trenger, legger fagdirektør Vikse til.

Ønsker ikke sløsing med tid

– Vi ser også at Legemiddelverket etterspør mer dokumentasjon for å kunne starte metodevurderingene. Betyr det at legemiddelselskapene ikke er gode nok til å gi nok informasjon når de søker om godkjenning?

– Jeg tror det varsles tidlig om at det kan komme en metode, og så begynner man å vente. Og nå vil vi i større grad at varslingen skal sammenholdes med dokumentasjonen, slik at tiden begynner å løpe fra dokumentasjonen faktisk er tilgjengelig, sier Bryne, og legger til:

– Det viktige for pasienten er at man har en trygg og god saksbehandling som er så rettferdig som den kan være i vårt system, og at vi ikke sløser med tid.

– Lover dere at den effektiviseringen og reduksjonen i saksbehandlingstid som vi har sett i Legemiddelverket, særlig etter sommeren 2022, vil fortsette?

– Det gjør det, og jeg lyst å si at Legemiddelverket gjør en aldeles utmerket jobb. De jobber veldig systematisk og veldig skikkelig, med veldig komplekse arbeidsoppgaver. Jeg tror det er summen av alt det gode arbeidet som gjøres i Systemet for nye metoder, som gjør at vi har klart å kutte en del i saksbehandlingstiden. Sammen med noen konkrete endringer som vi har diskutert med legemiddelindustrien, håper vi dette vil forbedre resultatene ytterligere.

Så her er det på en måte noe med når det varsles til EMA, når det godkjennes i EMA og når dokumentasjonen sendes til Legemiddelverket. Det spiller egentlig ikke så stor rolle, tenker jeg.