Gynkreft-lege om ja til immunterapi mot livmorkreft: – Forventet fra fagmiljøet

Mandag morgen hadde Beslutningsforum for nye metoder årets første beslutningsmøte, og flere behandlinger fikk ja. Blant disse var nevnte dostarlimab, som innføres som behandling av pasienter med tilbakevendende eller fremskreden dMMR/MSI-H endometriekreft, som har utviklet seg under eller etter tidligere behandling med et platinaholdig regime.

Størst vekst blant krefttypene

Dette er første gang denne behandlingen er opp til avgjørelse i Beslutningsforum for denne indikasjonen. Kristina Lindemann, overlege og førsteamanuensis ved avdeling for gynekologisk onkologi på Oslo universitetssykehus, Radiumhospitalet, sier til HealthTalk at livmorkreft er den hyppigste gynkreftformen i Norge, og faktisk den eneste som stiger i insidens.

– Dette har med økende risikofaktorer i Norge å gjøre, som overvekt og diabetes. Sånn sett er dette en gruppe av pasienter som definitivt vil bli større i årene som kommer, og da er det naturlig viktig å finne gode behandlingsmåter for disse, sier hun.

Basert på fase 1-studie

Det som er litt spesielt med godkjenningen av dosterlimab for nettopp denne indikasjonen, er at den baserer seg på data fra en fase 1-studie. I studien ble livmorkreftpasienter, i utgangspunktet uavhengig av undertypen av livmorkreft, behandlet med sjekkpunkthemmeren dostarlimab.

– Pasientene ble inndelt i to kohorter: Én for pasienter med dMMR/MSI-H, og én for alle andre som ikke hadde de egenskapene. Responsraten viste seg å være høy for pasientene med disse egenskapene, helt oppe i nærmere 50 prosent ved noen målinger. I den andre kohorten var responsrate mye lavere, nede i 14 prosent.

– Hvor vanlig er det at Beslutningsforum gir godkjenninger til kreftmedisiner basert på fase 1-data?

– Det er selvfølgelig ganske uvanlig, og av den grunn har det også tatt lang tid å få den godkjenningen. Vi ser jo av metodevurderingen at saken har ligget der i godt over ett år. Jeg vil anta at dette også har å gjøre med prisutviklingen på sjekkpunkthemmere å gjøre.

Få pasienter med disse egenskapene

Pasienter som i denne studien vil vi ellers behandle med cellegift. Om ikke de kan få platinum, så er det stoffer som har ofte dårlig responsrate på mellom 10-20 prosent.

– Vi har omtrent 770 nye tilfeller av livmorkreft årlig, og av disse er nok under 80 med disse tumoregenskapene og i en situasjon som krever denne typen behandling. Hos de som responderer på behandlingen er det god sjanse for varig respons på behandling, og det er noe vi ikke pleier å se ved cellegift-behandling, sier Lindemann.

Overlegen er klar på at hun og fagmiljøet lenge har hatt en klar forventning om å få ta i bruk denne metoden.

– Vi har prøvd å få tatt den i bruk før også. Vi har savnet en harmonisering mellom de nordiske landene, ettersom dostarlimab har vært tilgjengelig på individuell søknad i Danmark og Sverige, men ikke i Norge.

– Vil en slik godkjenning basert på fase 1-data kunne påvirke hva som kreves av datagrunnlag for andre behandlinger i fremtiden?

– Det er ikke godt å si. Jeg tror nok kanskje det kan være forenklet beslutningstaking for noen få stoffgrupper og indikasjoner, men det vil nok ikke bli slik på generelt grunnlag. Det er generelt viktig at man legge vekt på at det her finnes en gruppe som åpenbart har særdeles gode resultater, som øker graden av presisjonen i medisin.

Ønsker RWE-data

Lindemann forteller at fagmiljøet innen gynekologisk kreft nå jobber med å få satt opp en Real World Data-studie for å monitorere innføringen av denne typen medisiner i dagens praksis.

– Ved hjelp av bimarkører, populasjonsbaserte kohorter og MMR-testing vil vi kunne få verfisiert pasientene, og dataene vil kunne brukes for arbeid med presisjonsdiagnostikk innen gynkreft.

Kreftlegen legger også avslutningsvis til at det nå også foreligger positive data på immunterapi som tillegg til kjemoterapi for livmorkreft-pasienter.

– Det er studiedata på samme stoff, dostarlimab, i kombinasjon med cellegfit, i en avansert eller tilbakevendende setting, sier Lindemann.