To nye genterapier til voksne med lymfekreft skal vurderes av Beslutningsforum

I vår skal Beslutningsforum si ja eller nei til å innføre CAR-T-behandlingene Yescarta og Kymriah til behandling av lymfekreft (lymfom).

I Norge er det er kun 20 voksne personer som er aktuelle for behandling med det nye behandlingsprinsippet per år. Data fra de kliniske testene viser at 40-50 prosent av pasientene oppnår komplett remisjon, som betyr at sykdommen ikke lenger kan påvises.

Det er legemiddelfirmaet Kite/Gilead som har utviklet Yescarta, og Novartis som har utviklet Kymriah.

Yescarta er tatt i bruk i USA, Frankrike og Tyskland. I USA er kostnaden per pasient for behandlingen $ 373 000 hvilket utgjør om lag 3,2 millioner kroner. I disse landene er Yescarta tatt i bruk til bruk på voksne med aggressiv blodkreft. Dette er pasienter som har vært gjennom flere runder med cellegift uten effekt og som ikke har andre håp.

Beslutningsforum konkluderer trolig i løpet av våren

Etter det HealthTalk erfarer er Statens legemiddelverk nå i ferd med å ferdigstille hurtige metodevurderinger av Yescarta og Kymriah for behandling av diffust storcellet B-celle lymfom (DLBCL), primært mediastinalt B-celle lymfom og transformert follikulært lymfom. Legemiddelverkets vurderinger vil oversendes til Nye metoder som skal gi sin vurdering til Beslutningsforum. Det er ventet at Beslutningsforum i løpet av våren konkluderer om norske blodkreftpasienter skal få tilgang til Yescarta og Kymriah. Her kan du lese omtalen av Yescartai Med Nytt.

DLBCL skyldes ukontrollert deling av B-celler. Ca.2/3 av pasientene responderer bra på standard behandling med kjemoterapi, men 1/3 opplever tilbakefall eller ingen virkning. Disse pasientene har dårlig prognose. Standardbehandling for DLBCL er en kombinasjon av cytostatika og et såkalt monoklonalt antistoff. Pasienter som ikke har respondert på to eller flere legemiddelterapier har hittil hatt dårlig prognose med en gjennomsnittlig overlevelse på seks måneder. For disse pasientene er eneste tilbud til behandling vært av palliativ art, og det er et behov for nye behandlingsmetoder. For disse pasientene kan CAR-T-celleterapi som Yescarta og Kymriah nå bli et nytt behandlingsalternativ.

Genterapi
CAR-T-celleterapi er en ny type avansert behandling der legemidlet lages av pasientens egne T-celler. CAR-T står for Chimeric antigen receptor T-cell therapy. Teknikken går ut på å hente ut immunceller fra pasientens eget blod. Så brukes genteknologi til å endre disse cellene slik at de er i stand til å kjenne igjen og angripe kreftceller. Det skjer ved at et nytt gen blir satt inn i T-cellene slik at disse blir i stand til å gjenkjenne og drepe kreftcellene. Dette tar om lag 17 dager. Til slutt sprøytes millioner av slike immunceller tilbake i kroppen til pasienten.

Sa ja til Kymriah

Beslutningsforum godkjente i desember 2018 CAR-T behandlingen Kymriah  til behandling av akutt lymfoblastisk leukemi (ALL) for barn og unge opp til 25 år. . Kymriah er den første genterapisaken som Beslutningsforum har vurdert og besluttet.

Nytt håp for pasienter i USA og EU

I de siste årene har det vært knyttet mye håp til immunterapi – behandlingsformer som får kroppens eget immunforsvar til å angripe kreftcellene. Yescarta blegodkjent av det amerikanske FDA i oktober 2017 og Yescartafikk markedstillatelse fra EU i august 2018. Den 23 januar i åranbefalte NICE at Yescarta blir gitt til pasienter i Storbritannia. Det er legemiddelfirmaet Kite/Gilead som har utviklet legemidlet. FDA godkjente Kymriah  i mai 2018. Det er Novartis som har utviklet Kymriah.

Behandlingen med Yescarta har mange og alvorlige bivirkninger. I de kliniske forsøkene opplevde nesten alle pasientene minst en alvorlig bivirkning, som voldsomme immunreaksjoner eller problemer i nervesystemet.

To av pasientene døde som direkte følge av behandlingen.

Likevel kan CAR-T behandling være langt det beste av to onder for pasienter som ikke lenger har andre muligheter, mener forskerne. Den kan vise seg å redde eller forlenge mange liv.

HVA ER GENTERAPI?

• Genterapi går enkelt forklart ut på å bytte ut et sykt gen med et friskt. Forskerne føre spesialdesignede gener inn i cellene. Disse genene kan produsere proteiner, som kan kurere sykdom.
• Det er flere måter å føre de nye genene inn i kroppen på. Et eksempel er ved hjelp av virus. Dette er ”snille” virus, omgjort til transportmiddel av forskere. Grunnen til at man bruker virus er fordi de er gode på å aktivere gener i nye celler.
• Ulempen med å bruke virus er at behandlingen bare kan gis en gang, fordi immunforsvaret reagerer på viruset.
• Et annet alternativ er bruk av kunstig virus – såkalte ikke-virale transportmidler. Her injiserer forskerne en samling gener og andre stoffer i blodbanen eller direkte i vevet.
• Genterapi kan være vanskelig og potensielt dødelig hvis det ikke gjøres riktig. De nye genene som innføres skal tas opp av de riktig cellene – og bare disse. Deretter skal de tas opp i cellekjernen og aktiveres. Hvis ikke trinnene fungerer optimalt samtidig, funker ikke behandlingen.

Kilde: Forskning.no og Children's Hospital of Philadelphia

Referanser:

S. S. Neelapu m. fl., Axicabtagene Ciloleucel CAR T-Cell Therapy in Refractory Large B-Cell Lymphoma (ZUMA-1), NEJM, desember 2017.

Stephen J. Schuster, Chimeric Antigen Receptor T Cells in Refractory B-Cell Lymphomas, NEJM, desember 2017.

E. Tran, D. L. Longo, W. J. Urba, A Milestone for CAR-T Cells, NEJM, desember 2017