Helsebarometeret: Flere nordmenn bekymret for todelt helsevesen

Seks av ti nordmenn mener Norge har et todelt helsevesen, viser Helsebarometeret for 2019.

Stadig flere nordmenn mener Norge har et todelt helsevesen. Det betyr at et flertall mener at det er et tydelig skille mellom et privat behandlingstilbud for de kjøpesterke, og et offentlig helsevesen som ikke alltid kan tilby den beste behandlingen. I Helsebarometeret for 2018 mente halvparten av Norges befolkning at vi har et todelt helsevesen. I årets undersøkelse har dette tallet har økt til 62 prosent.

Får ikke den beste kreftbehandlingen

HealthTalk intervjuet overlege ved Drammen sykehus og leder av Norsk lungekreftgruppe Odd Terje Brustugun, som forteller at årlig nektes 1500 lungekreftpasienter effektiv kreftbehandling. Han synes det er viktig at folk flest får vite at det er et stort gap mellom den medisinen som er tilgjengelig og det som tilbys norske kreftpasienter. Syv legemidler for lungekreft er godkjent for bruk i Europa, men kan ikke brukes i Norge. Brustugun forteller også at pasienter som får nei av offentlige sykehus kjøper behandlingen privat eller får det dekket gjennom sin private helseforsikring.

Han får støtte fra helsepolitisk talsperson i Arbeiderpartiet, Ingvild Kjerkol:

– Flere kreftpasienter velger å bruke egne penger på å skaffe seg rådyr, ny behandling. Det bryter med samfunnskontrakten, som er et felles helsevesen for alle, sier Kjerkol til VG.

– Vi har fått et A- og et B-lag i helsevesenet. Et skille mellom de som kan betale, og de som ikke kan det. De som kan selge hytta og samle inn penger, og de som er ensomme og ikke har et stort nettverk. Hva gjør vi med dem? Det er utfordrende, har avdelingssjef og overlege ved Østfold Sykehus, Andreas Stensvold, sagt til VG tidligere.

I Norge er det Beslutningsforum som sier ja eller nei til avanserte legemidler. Jan Frich er direktør for medisin og helsefag i Helse Sør-Øst og fagdirektør i Bestillerforum. Han gir råd til Beslutningsforum om hvilke legemidler som norske kreftpasienter skal få tilgang til. I et intervju med HealthTalk heller han kaldt vann i blodet på de som tror at det kommer til å skje raske endringer på dette feltet:

-Selv om vi sier nei til en del nye legemidler, så brukes det i dag betydelige mer penger på legemidler enn bare for 4 år siden. Men det er ikke mulig å si ja til alt, forteller han til Healthtalk.

Arbeiderpartiet: kronisk underfinansiering av sykehusene

– I kreftbehandlingen ser vi at folk ikke får behandling fordi sykehusene ikke har råd, sier helsepolitisk talsperson i Arbeiderpartiet, Ingvild Kjerkol.  Det er snakk om en kronisk underfinansiering av sykehusene, som gjør at det nyeste innen kreftmedisin kun blir tilgjengelig for dem som har råd til å betale, sier hun til VG.

Høie: Norske sykehus er ikke trege med å ta i bruk ny behandling

Høie er ikke enig at norske sykehus er trege med å ta i bruk ny behandling. Til VG sier han:

– Veldig mye av den nye kreftbehandlingen er tatt i bruk ved norske sykehus. Mye av den nyeste behandlingen tas i bruk, selv om noe ikke blir godkjent, fordi effekten ikke er god nok eller fordi legemiddelselskapene tar for høy pris. Jeg opplever at arbeiderpartiet har støttet disse prinsippene fullt ut, sier Høie.

Helse er viktigst for velgerne

Helsebarometeret viser at Helse og omsorg oppfattes som den største utfordringen vi står overfor i Norge, rangert høyere enn innvandring og klimaendringer.

FAKTA OM UNDERSØKELSEN:

• Kantar TNS Helsepolitiske barometer er en uavhengig webundersøkelse
• Formålet med undersøkelsen er å kartlegge befolkningens holdninger i helsepolitiske spørsmål.
• 2090 personer har besvart undersøkelsen. Utvalget er et representativt utvalg basert på kjønn, alder, geografi og utdanning. Alle som har besvart er over 18 år.
• Antallet som mener Norge har store utfordringer på området helse og omsorg har økt fra 26 prosent i 2016 til 44 prosent i årets måling.