CAR-T: Kreftleger ved St. Olavs og Haukeland venter utålmodig på oppstart

I august godkjente Beslutningsforum at pasienter med lymfekreft kan få behandling med CAR-T celleterapi i andrelinje, og åpnet samtidig for at både St. Olavs Hospital og Haukeland universitetssykehus kan tilby kreftpasienter denne behandlingen. Bakgrunnen er at antallet pasienter som kan få behandling med celleterapi vil stige i tiden fremover. Det medfører betydelige kapasitetsutfordringer for Radiumhospitalet som i dag er det eneste norske sykehuset som tilbyr denne behandlingen. 

Nå er det opp til de fire fagdirektørene i de regionale helseforetakene å fastsette dato for når de to sykehusene kan starte den avanserte kreftbehandlingen. Men avgjørelsen lar vente på seg. 

– Det er ikke tatt beslutning eller er nær en beslutning ennå, sier Mirjam Helene Pletanek Klingenberg, kommunikasjonsrådgiver i Helse Vest RHF i en epost til HealthTalk. 

Etter det HealthTalk erfarer hadde de fire fagdirektørene møte med St. Olavs Hospital og Haukeland universitetssykehus for en måned siden. Møtet beskrives som positivt, men det skal ikke ha blitt gitt tydelige signaler på når behandlingen skal starte på de to sykehusene. 

Utålmodige 

Overlege Unn-Merete Fagerli er prosjektleder for gruppen som forbereder innføringen av CAR-T behandling på St. Olavs hospital når den forhåpentligvis kommer. Hun forteller til HealthTalk at de akkurat har startet på prosessen for å se hva som må på plass for å bli sertifisert. En sertifisering er en forutsetning for å kunne starte pasientbehandlingen med CAR-T legemidlet Yescarta som brukes i behandlingen av pasientene med lymfekreft. 

– Nå venter vi bare på at de regionale fagdirektørene skal si ja til at vi kan gå i gang. Hun forteller at det har bygd seg opp en følelse av utålmodighet innad i fagmiljøet. Nå etterlyser Fagerli tydelige signaler fra fagdirektørene.  

– Vi er utålmodige. Det å starte behandling med CAR-T celleterapi krever mye mer av sykehuset enn introduksjonen av andre legemidler og vi forventer at det tilføres midler for at vi skal kunne greie dette Med de utfordringene sykehuset står overfor i form av begrensede ressurser, er det essensielt med tilstrekkelig varsel for å kunne forberede og mobilisere de nødvendige ressursene. Vår motivasjon for å greie dette er stor, men det krever tilstrekkelige ressurser, understreker hun.

Overlege og forsker ved Avdeling for kreftbehandling Øystein Fluge har kjempet for å få behandlingsmetoden på plass på Haukeland universitetssykehus. Han forteller til HealthTalk at han heller ikke har fått et tidspunkt for oppstart fra de regionale fagdirektørene. – Vi er ennå ikke kommet i gang med sertifiseringen, men vi vil starte den prosessen når fagdirektørene gir oss et klarsignal, sier han. I likhet med Fagerli er også Fluge tydelig på behovet for økte ressurser. – Til syvende og sist blir det et økonomisk spørsmål, for dette er en metode som krever en del personell, sier han. 

Flaskehals

CAR-T er en type legemidler som ligger i skjæringspunktet mellom immunterapi og genterapi og heter Kimerisk Antigen Reseptor T-celleterapi.    

– Behandlingen innebærer å omprogrammere pasientens eget immunsystem for å angripe kreften. T-cellene har på en måte fått installert ny effektiv programvare som gjør den mer effektiv, sier spesialrådgiver Sigrid Bratlie i Kreftforeningen. Slik skjer behandlingen:

Immunceller høstes på sykehuset fra pasientens blod (aferese). Disse cellene blir deretter genetisk endret i et avansert laboratorium hos legemiddelprodusenten med nye proteiner som gjør at immuncellene gjenkjenner kreften. Det skjer ved at et ufarlig virus brukes som transportør av genmaterialet. Denne prosessen tar tre til fire uker. Deretter gis disse forsterkede T-cellene tilbake til pasienten i stort antall og finner og ødelegger kreften. Etter det HealthTalk erfarer er flaskehalsen hos Radiumhospitalet aferesen og at det har vært perioder da det har oppstått ventelister.

Flere pasienter 

Per nå er Radiumhospitalet det eneste sykehuset i Norge som utfører CAR-T-celleterapi på pasienter. Men i fremtiden er det forventet at antallet pasienter som vil være kandidater for celleterapi øker. I august innførte som nevnt Beslutningsforum CAR-T behandling som  andrelinjebehandling av pasienter med lymfekreft og om kort tid vil det avgjøres om også pasienter med blodkreftsykdommen myelomatose skal få CAR-T behandling. I Sverige får  pasienter med mantelcellelymfom celleterapibehandling, og det er ventet at en godkjenning også vil komme i Norge. Utviklingen kan tilsi at Radiumhospitalet kan få store utfordringer knyttet til behandlingskapasitet. Dette er grunnen til at Beslutningsforum nå ønsker at St. Olavs Hospital og Haukeland universitetssykehus også skal tilby CAR-T- behandling.