Grossistene om betalingsnivå for beredskapslagring: – Ikke akseptabelt

Det kommer frem i LGFs høringsinnspill til høringen om organisering og gjennomføring av beredskapslagring av legemidler til primærhelsetjenesten, som Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) gjennomførte i fjor høst. Høringsfristen var 6. januar i år.

LGFs høringsinspill er på ti sider, og kan leses i sin helhet her.

Ser fordelene med forskriftsfesting

HOD foreslår i sitt høringsnotat å flytte dagens beredskapslagring av legemidler i primærhelsetjenesten fra en avtalefestet ordning til en forskriftsfestet ordning. LGF mener den avtalefestede ordningen i utgangspunktet burde videreføres, fordi de etter deres mening har hatt best og mest aktiv forvaltning og tettest samarbeid mellom grossistene og avtaleforvalter.

«Vi ser derimot at det kan være en risiko i et avtalebasert beredskapslager ved at en aktør avslutter avtalen eller dersom det skulle komme nye aktører inn på markedet hvor det ikke foreligger en avtale. Dette vil kunne svekke legemiddelberedskapen i Norge, og vi anerkjenner at et forskriftsfestet beredskapslager anses som en sikrere ordning for myndighetene for et varig legemiddelberedskapslager for primærhelsetjenesten», skriver de.

Mener grossistene får skyld der leverandørene har skylden

LGF påpeker innledningsvis at de er enige i at det er klart med effektivt å organisere beredskapslageret som et rullerende lager hos legemiddelgrossistene. Allikevel peker på de noen utfordringer med samarbeidspartnere.

«Erfaringen til nå viser at det er en del leverandører som ikke kan eller vil bidra med leveranser til beredskapslager.»

LGF skriver derfor at de er forundret over at problematikken og legemiddelprodusentenes rolle er lite eller ikke berørt i høringsnotatet.

«Høringsnotatet gir inntrykk av at grossistene har full tilgang til varer fra legemiddelprodusentene og selv avgjør om de kan/vil oppfylle beredskapslageret. Dette er direkte feil, og LGF vil presisere at deres medlemmer har etterlevd sine forpliktelser gjennom blant annet å bestille de nødvendige kvantaene til beredskapslageret og fulgt opp leveranser fra legemiddelprodusentene dersom varer ikke har blitt levert», skriver LGF, og avslutter:

«Dersom et beredskapslager er uoppfylt, skyldes dette ene og alene legemiddelprodusentenes evne og vilje til å levere til dette formål.»

Kritiske til nok en økning i legemiddellisten

Samtidig stiller foreningen seg undrende til forslaget om å øke listen over varer som skal beredskapslagres fra 50 til 70 legemidler, i tillegg til at det foreslås å nærmest doble antallet varenumre (antall varer innenfor hvert legemiddel) i forhold til B-180-listen.

« Hvordan verdikjeden agerer og virkemidlene Legemiddelverket har til rådighet, har vist seg å fungere svært godt i krisesituasjoner. LGF mener disse erfaringene bør veie tungt når dimensjoneringen av beredskapslageret vurderes, både i antall legemidler som skal beredskapslagres og varigheten det er tenkt å dekke», skriver de, og legger til:

« Høringen beskriver ikke hvilke konsekvenser dette forslaget vil ha for grossistene både i form av behov for kapasitet og lagerfasiliteter, og ressursbehov for oppfølging av beredskapslageret mot legemiddelprodusenter og rapportering. Det er heller ikke beskrevet hvilke konsekvenser dette må få for kompensasjonen til grossistene.»