Stor økning i ventetider på sykehusene. Helseministeren: - Vil øke bruken av fritt behandlingsvalg

De nye ventelistetallene er i dag presentert i en rapport som er utarbeidet av Helsedirektoratet.

For avviklede pasienter i somatisk virksomhet, det vil si ferdigbehandlede pasienter, var gjennomsnittlig ventetid 55 dager i mars, 60 dager i april og 72 dager i mai. For de som fremdeles venter, var gjennomsnittlig ventetid i både april og mai på 84 dager. Tilsvarende for mai 2019 var 60 dager. I mars, april og mai falt nye henvisninger til spesialisthelsetjenesten med henholdsvis 27, 38 og 20 prosent.

Samlet sett for månedene fra januar til og med mai, er det en nedgang i 76 442 henvisninger.

Høie: - Ventetidene vil øke

– Virusutbruddet har ført til at det nå er økt ventetid i spesialisthelsetjenesten, fordi sykehusene i denne perioden har måttet prioritere beredskap og coronasyke pasienter. Det er også forventet at ventetiden vil øke i tiden fremover. Når sykehusene nå får aktiviteten opp igjen kan de behandle dem som har fått avtalene skjøvet på. Dette viser viktigheten av å holde på de tiltakene vi har mot coronaviruset ellers i samfunnet. Smitten rammer ikke bare de som er smittet, men alle pasienter, sier helse og omsorgsminister Bent Høie.

Verst i somatikken

Endringene i ventetid viser samtidig at utfordringene med etterslep av pasienter som har fått utsatt utredning og behandling er større for somatikk enn for psykisk helsevern og TSB. Psykisk helsevern for voksne hadde omtrent samme ventetid for avviklede pasienter i mai 2020 og i mai 2019 (45-46 dager). I psykisk helsevern for barn og unge var ventetiden for avviklede økt med 3 dager sammenlignet med 2019, og for TSB var ventetiden for avviklede i mai 2020 5 dager lavere enn i mai 2019.

Har styrket helseforetakene med 6,6 milliarder kroner

– Selv om ventetidene nå preges av coronautbruddet, forventer jeg likevel at helseforetakene jobber med å holde ventetidene så lave som mulig og at pasientene sikres gode og forutsigbare pasientforløp. Vi har styrket helseforetakene med 6,6 milliarder kroner i revidert nasjonalbudsjett slik at de skal kunne behandle flere pasienter, sier Bent Høie.

Økt brukt av fritt behandlingsvalg

Som følge av virusutbruddet ble retten til fritt behandlingsvalg midlertidig opphevet i perioden 27. mars til 27. mai. Nye tall fra Helsedirektoratet viser at bruken av fritt behandlingsvalg-ordningen likevel økte i årets første fire måneder, sammenliknet med samme periode i fjor.

– Økningen i fritt behandlingsvalg viser at ordningen er et verktøy som er til god nytte, også under pandemien. Uten hjelp fra det private vil det ta enda lenger tid å redusere ventetidene. Fritt behandlingsvalg kan også hjelpe på å korte ned køene, mener Høie.

Færre henvisninger

Helsedirektoratets tall viser at i mars, april og mai falt nye henvisninger til spesialisthelsetjenesten med henholdsvis 27, 38 og 20 prosent. Nedgangen i henvisninger gjelder alle aldersgrupper, alle regioner og både somatikk, psykisk helsevern og TSB.

I mai kom 82 prosent av henvisningene fra fastlege eller legevakt. Øvrige henvisninger kom fra spesialisthelsetjenesten selv, private spesialister eller øvrige kommunale tjenester (2,7 prosent). Samlet sett for månedene fra januar til og med mai, er det en nedgang i 76 442 henvisninger. Omfanget av avviste henvisninger har vært stabilt på rundt 5-6 prosent i hele 2020.

- Nedgangen i nye henvisninger er bekymringsfull fordi det kan innebære at alvorlig sykdom oppdages for sent. Det er likevel slik at nedgangen i nye henvisninger innebærer at forholdet mellom nye henvisninger og avviklede har holdt seg omtrent konstant, og det samlede volumet av ventende er omtrent like høyt i mai 2020 som det var i mai 2019, sier fagdirektør Beate M. Huseby i Helsedirektoratet.

Utfordrende for sykehusene

Hun sier at helseforetakene står overfor en utfordrende situasjon der de skal planlegge for en mulig fremtidig smittetopp og ivareta smittevernhensyn, samtidig som de skal gjenoppta et normalt aktivitetsnivå, avklare hvilke pasienter som må gis prioritet og ta igjen etterslepet i pasientbehandlingen.

Fremdeles store forskjeller mellom sykehusområdene

Gjennom mai har det vært stilt forventninger til helseforetakene om at de skulle gjennomføre en gradvis opptrapping av aktiviteten, samtidig som de skulle fortsette arbeidet med å forberede for en mulig smittetopp senere på året. På tvers av sykehusområdene er det betydelige forskjeller i hvilken grad tilgjengeligheten til planlagte tjenester er normalisert, det vil si kommet tilbake på samme nivå som i 2019.

Personer som er bosatt i Helse Nord-Trøndelag sitt område, opplevde en nedgang i planlagte somatiske spesialisthelsetjenester på 36 prosent i både april og mai, mens personer som er bosatt i Helse Bergen-området og Helse Telemark sine sykehusområde opplevde færre kanselleringer og endringer i planlagt aktivitet (-17 og -19 prosent). Alle helseforetakene, unntatt Nord-Trøndelag har imidlertid økt aktivitetsnivået i mai sammenlignet med april.

Det er mange årsaker til forskjellene mellom helseforetaksområdene i omfanget av redusert aktivitet. Det har vært forskjeller mellom helseforetakene i hvor lenge gult beredsnivå ble opprettholdt. Helseforetakene er også påvirket på ulikt vis av restriksjoner og endringer i pasienttransporten. For noen foretak har også tilbudet av rutefly medført utfordringer, fremgår det av rapporten.

- Våre foreløpige tall fra mai indikerer at det fremdeles er et stykke igjen før behandlingstilbudet er normalisert, det vil si tilbake til samme nivå som i 2019, men omfanget av pasientbehandling i mai er høyere enn i april, forteller Beate M. Huseby.