Digital helse vil endre helsebransjen

Verdens største teknologiselskaper står klare til å transformere helsebransjen. Det vil innebære mer informerte pasienter, bedre diagnoser og lavere kostnader.

De siste 10 årene har vi sett at mobiltelefonen er blitt portalen for å holde orden på hverdagslivet. Vi bruker mobilen til å kjøpe, betale og holde kontakt med våre venner. I stigende grad lurer forbrukerne på hvorfor helsevesenet ikke kan tilby tilsvarende serviceinnovasjoner.

Nå flytter mobilbruken seg også over i et enda viktigere område – nemlig helse. Den siste softwareoppdateringen til Apple inkluderer tjenesten «Helsejournal», som gjør at brukerne kan se, styre og dele sine helsedata. Men ikke i Norge – foreløpig.

Norske helsemyndigheter forstår potensialet som e-helse representer: de siste årene har Norge investert tungt i det nasjonale e-helseprogrammet og det er opprettet et eget direktorat – Direktoratet for e-helse – med over 300 ansatte og nesten ½ milliard i budsjett. Det brukes 13 milliarder årlig på ikt-løsninger til helsesektoren. Likevel har det kun levert beskjedne avkastninger målt ved høyere omsorgskvalitet, større effektivitet eller bedre pasientbehandling. Og naturlig nok er helseministeren utålmodig.

Kontroll over egne helsedata

Men nå skjer det noe. I iPhone-appen «Helse» kan vi slå sammen helsedata fra sykehus, fastlege og selvfølgelig fra de data som registreres på telefonen som aktivitet, søvn, skritt samt data fra tilkoplede smartklokker. Dermed får vi for første gang kontroll over våre egne helsedata som til nå ligger i fastlegenes og sykehusenes journalsystemer.

Muligheten: I appen «Helse» kan du slå sammen dine helsejournaler hos fastlegen og sykehuset – i teorien:

Helsevesenet har satset for mye på lukkede og proprietære IT-løsninger. Nå må det satses på åpne plattformer.

Derfor kan teknologigigantene så langt bare hente inn data fra smartklokkene som først og fremst tracker data som aktivitet, søvn og stress.

Men det er i teorien. Problemet er at ingen pasientjournaler i Norge (CGM, Pasientsky eller Dips) i dag åpner for at jeg kan legge mine egne helsedata inn Apple helsejournal– det vil si min egen helsejournal. Så da blir bildet slik.

Helsevesenet har satset for mye på lukkede og proprietære IT-løsninger. Nå må det satses på åpne plattformer.

Derfor kan teknologigigantene så langt bare hente inn data fra smartklokkene som først og fremst tracker data som aktivitet, søvn og stress

Ambisjonen til Apple helse og tvillingen Google Fit er å samle inn, sammenstille og presentere harde medisinske data som CT, MR, blodtrykk og legemidler fra fastlegers og sykehus sine pasientjournaler. Markedet som teknologigigantene vil transformere/disruptere er enormt. I gjennomsnitt bruker alle land (Norge inkludert) om lag 10 prosent av sitt bruttonasjonalprodukt på helse. Globalt utgjør dette 60 trillioner kroner.

Men de gjør det i USA

Nordmenn står ofte først i køen for å kritisere det amerikanske helsesystemet. – men ehelse det kan de. De er milevis foran oss. Epic og Cerner verdens største pasientjournalselskaper gjør nå det det eneste rette. De lar pasientene få eie sine egne helsedata som de har i sine journaler. Så nå kan de laste ned sine journaler til Apple helse – og dele dem med andre helseaktører.

Hør her hva professor John Halamka sier om dette;

Nå som det er Epic som skal digitalisere Helse Midt vil i alle fall trønderne få eierskap til sine egne helsedata.

Ikke bærekraftig

Hvorfor norske helsemyndigheter ikke gjør det samme? Han forteller at problemet ikke er teknologi men at det er psykologi eller politikk som er årsaken.

Det å gi oss tilgang til egne helsedata vil skape bedre helse og gjøre det mer praktisk for oss alle. Inkludert for legene og sykepleieren. Og så er det jo åpenbart at økonomien også trenger dette. Helseutgiftene vokser med rakettfart. I dag utdannes 1 av 6 seg til helseyrker. Om utviklingen fortsetter som nå vil vi om 20-30 år må 1 av 3 velge et helseyrke. Det kommer selvsagt ikke til å skje. Så mange ønsker ikke å jobbe med helse og så mange har as Norge ikke råd til å ha i det offentlige helsevesenet. Men det er håp: McKinsey spår at helsetjenesten gjennom bruk av åpne plattformer kan spare 7-11 % av de totale helseutgiftene.

Mobilen og smartklokken er medisinsk-teknisk utstyr

Men i påvente av at helsejournalene blir tilgjengelige: Mobiltelefoner og smartklokker er i seg selv kanaler for nye tjenester. I dette perspektivet kan Apple, Google, Garmin og Fitbit bli tilbydere av helsetjenester til pasienter.

Apple har for eksempel patenter som konverterer mobiltelefonen til medisinsk teknisk utstyr som gjør at vi kan måle blodtrykket med mobilen ved å bruke en rekke sensorer i kameraet eller å måle hjerterytmen ved å holde fingeren mot skjermen. Apple Watch 4 har fått tonnevis med medieomtale om sin EKG-målinger – måling av hjertets elektriske aktivitet. I sine nye klokker kan også Garmin måle EKG og en rekke andre helsedata som oksygenmetningen i blodet via optiske sensorer (egentlig små «videokameraer») på baksiden av klokkene. Slik omdannes klokkene fra å «bare» være verktøy som gir bedre treningsopplevelse, til medisinsk-teknisk utstyr. Om ikke alt for lenge vil både klokkene til Apple og Garmin kunne måle blodsukkeret i blodet. Da kan aksjonærene i Roche og Bayer vinke farvel til sine investeringer, mens diabetikerne vil juble siden de ikke lenger trenger å stikke seg i fingeren og måle blodsukkeret 4-10 ganger om dagen. Juble vil også offentlige helsemyndigheter som ikke lenger trenger å betale Roche og Bayer store summer for at nordmenn med diabetes bruker deres engangs-strip

Ikke første gang

Det er verd å minne oss selv om at dette ikke er første gang at tech-gigantene har sagt at de vil transformere helsevesenet. Vi skal ikke lenger tilbake enn 2008 da Google startet sitt helsejournal-prosjekt. Allerede i 2011 avsluttet de prosjektet fordi for få tok i bruk Google-journalen. På samme tid lanserte Microsoft et tilsvarende prosjekt som led samme skjebne. Årsaken var blant annet at brukerne ikke stolte på at Goole og Microsoft ville beskytte helsedataene.

IT-industriens mantra om «move fast and break things» passer dårlig når vi snakker om helsedata. Men 10 år med smarttelefoner, framveksten av smartklokker, nye brukervaner, sosiale medier og GDPR har endret mange av spillereglene og har gjort at vi i større grad er villige til å gi fra oss informasjon når vi får noe verdifullt tilbake. Smarttelefonen, og for mange også smartklokken, er blitt en umistelig del av oss selv. Den som gir meg bedre helse vil få mine helsedata.