Benskjøre brudd er Norges skjulte folkesykdom

Det sier Ida Lund. Hun er ortoped og leder Osteoporose-teamet på Oslo skadelegevakt. Her tar de årlig imot 3500 personer med lavenergibrudd, og sammen med osteoporosesykepleier Karine Rosenlund Haugvad og resten av teamet utreder og behandler hun bruddpasientene slik at faren for å få nye brudd reduseres.

🎧 Lytt til podcasten her:

300 000 har benskjørhet

-Forskning viser at det er mulig å redusere faren for nye brudd med opp til 50 prosent, sier Ida Lund.

300 000 nordmenn har benskjørhet. Det er en alvorlig sykdom, men de fleste vet ikke at de har diagnosen før de brekker noe. Hvert år skjer det 10 000 hofteleddsbrudd. Av de som får et hofteleddsbrudd vil 40 prosent bli pleietrengende og 25 prosent dør i løpet av det første året.

-Har du benskjørhet skal det mye mindre til for at du brekker noe. Når du brekker et ben etter små fall eller støt kalles det lavenergibrudd. Ting som et normalt sterkt skjelett skal være i stand til å tåle, forteller osteoporosesykepleier Karine Rosenlund Haugvad.

Har jeg økt risiko for brudd? Her kan du ta testen.

Halverer faren for nye brudd

Osteoporose har ingen symptomer. Som regel må det et brudd til for at diagnosen stilles. Da er skaden allerede skjedd. Men det er likevel ikke for sent å gjøre noe.

- Med enkle midler kan en av Norges største og mest kostbare folkesykdommer gjøres mye mindre, forteller Ida Lund.

Benskjørhet, eller osteoporose som det også heter, er en glemt folkesykdom som ikke prioriteres i helsevesenet - selv om dødeligheten av et hofteleddsbrudd er det samme som for et hjerteinfarkt. Hvert år skjer det 10 000 hofteleddsbrudd i Norge. Av de som får et hofteleddsbrudd vil 40 prosent bli pleietrengende og 25 prosent dør i løpet av det første året.

-Med litt ekstra utredning og rådgivning kan risikoen for nye brudd halveres. Problemet er at altfor få får dette tilbudet i Norge. De får reparert bruddet, men ikke hjelp til å unngå nye, forteller Ida Lund.

Men på Oslo skadelegevakt og 6 andre ortopediske avdelinger i Norge er det siden 2015 etablert egne osteoporose-team som tilbyr alle bruddpasienter over 50 år en utredning for å anslå sannsynligheten for nye brudd og igangsette behandling der det er nødvendig.

- Hos oss blir alle personer over 50 år som har fått en bruddiagnose fanget opp. Når de kommer på kontroll får de en mappe med informasjon om benskjørhet og en time til bentetthetsmåling og en blodprøvetest. Etter disse testene får de en time hos en osteoporosesykepleier for gjennomgang av prøvene og det blir gjort en grundig bakgrunnsanalyse for å avdekke om man har hatt tidligere brudd, om det har vært osteoporose i nær familie og andre risikofaktorer. Etter dette blir det blir bestemt om man skal starte med medisiner eller ikke, forteller Karine Rosenlund Haugvad.

Effektive medisiner - men få behandles

Benskjørhetsmedisinene er effektive og kan redusere faren for nye brudd med opp til 50 prosent. Det finnes medikamenter som hemmer nedbrytning eller stimulerer oppbygging av bein. Det fins både tabletter, ­injeksjoner og infusjon.

Endringer i livsstil, som å kutte røyk og begynne med vektbærende trening, kan også ha effekt.

- Vi har en rekke behandlingsmuligheter. Man kan få infusjon som settes en gang per år. Det gjøres på et sykehus. Så finnes det en sprøyte som fastlegen kan sette hver sjette måned, men den sprøyten må man være kvinne og over 75 år for å få. Det tredje alternativet er en tablett som pasienten selv tar en gang per uke. I tillegg finnes det en benoppbyggende medisin for de med alvorlig benskjørhet, forteller Ida Lund. Hun er kritisk til at svært få pasienter på landsbasis får tilbud om effektiv behandling av sin osteoporose. Forskning viser nemlig at bare 11 prosent av kvinner og tre prosent av mennene får behandling etter håndleddsbrudd, og at kun 15 % av kvinner og 4 % av mennene får medikamentell behandling mot osteoporose etter et hoftebrudd etter å ha vært innlagt.

- Det er en slående forskjell i oppfølgingen av en pasient som kommer til et akuttmottak med brystsmerter i forhold til en over 50 år som kommer med et håndleddsbrudd. Alle pasienter med brystsmerter vil selvsagt følges nøye opp og gjennomgå en utredning av frykt for at det kan være snakk om et hjerteinfarkt, og de fleste kommer hjem med et arsenal av medisiner. For et håndleddsbrudd er det vanlig å gipse håndleddsbruddet og bare si "ha det bra og takk for nå". Svært få får utredning for slike brudd. Men hvis man sammenlikner risikoen til disse to pasientgruppene så er dødeligheten av et hofteleddsbrudd det samme som for et hjerteinfarkt, forteller Lund.

Hun og Karine Rosenlund Haugvad har stor tro på at jobben de gjør sammen med resten av Osteoporose-teamet vil gi stor effekt.

- Vi forventer at jobben vi gjør vil redusere antall brudd med 50 prosent.

Av de eldre som får et hofteleddsbrudd vil 40 prosent bli pleietrengende og 25 prosent dør i løpet av det første året. Det er dette bildet vi jobber med å endre, forteller de.

Fastlegen kan også utrede

- Bør alle som er over 50 år og har fått et lavenergibrudd gå til sin fastlege og be om en bentetthetsutredning?

- Ja, det vil jeg anbefale. Har man hatt et lavenergibrudd bør man ta en bentetthetsmåling, en blodprøve for å utelukke sekundære årsaker til osteoporose. Man bør også få gjennomført en risikovurdering hos fastlegen som har et online diagnoseverktøy som heter Frax og som anslår sannsynligheten for nye brudd.

Trenger hjelp av helsepolitikerne

Benskjørhet koster 15 milliarder kroner i helseutgifter årlig. Utgiftene til hofteleddsbrudd alene koster 10 milliarder kroner årlig. Målet til osteoporose-teamet er å redusere antall hofteleddsbrudd med 25 prosent. Det vil gi enorme innsparinger og mye spart smerte og tap av liv og livskvalitet. Men osteoporose-teamet er bare et forsøksprosjekt og i resten av landet er det seks flere slike prosjekter. Nå håper Ida og Karine at resultatene fra disse prosjektene skal bli så overbevisende at politikere og sykehusledelse vil gjøre dette til permanente løsninger i hele Norge.

- Vi trenger økt fokus blant politikere og sykehusledelse på betydningen av å forebygge og behandle benskjørhet. Et hofteleddsbrudd koster om lag 1 million kroner. Samlet koster hofteleddsbrudd 10 milliarder kroner årlig. Dersom vi fikk osteoporose-team i hele landet har jeg tro på at det vil redusere antallet hofteleddsbrudd med 25 prosent og som vil gi en innsparing for samfunnet på 2,5 milliarder kroner, forteller Ida Lund.