1500 lungekreftpasienter nektes effektiv kreftbehandling

Norske pasienter med avansert lungekreft får langt dårligere behandling enn svenske pasienter. - Mange pasienter forsoner seg med at de ikke får den faglig vurdert beste behandlingen, mens andre betaler for behandlingen fra egen lomme eller får dekket det gjennom privat helseforsikring.

Det sier overlege ved Drammen sykehus og leder av Norsk lungekreftgruppe Odd Terje Brustugun. Han forteller at det er viktig å forstå at verdien av disse medisinene er svært stor for pasientene. - For mange er det snakk om å forlenge livet i flere år og noen blir kurert for kreft sier han.

-Dette dreier seg ikke om enkeltpasienter eller små grupper, men store volum av pasienter som dette går ut over, sier Brustugun. Det dreier seg om 1500 lungekreftpasienter årlig som ikke får den faglig vurdert beste behandlingen. Om lag 80 prosent, eller om lag fire av fem med avansert lungekreft får suboptimal behandling, mener Brustugun.

Stort gap

Han synes det er viktig at folk flest får vite at der er et stort gap mellom den medisinen som er tilgjengelig og det som tilbys norske kreftpasienter.

Syv legemidler for lungekreft er godkjent for bruk i Europa, men kan ikke brukes i Norge. Norsk lungekreftgruppe har utarbeidet en liste over aktuelle lungekreftpreparater som er besluttet ikke innført, kun delvis innført eller ikke behandlet ennå. Brustugun reagerer sterkt på Beslutningsforums siste vedtak der det ble nei til å innføre en ny behandling for lungekreft.

Du kan se hele intervjuet med overlege ved Drammen sykehus og leder av Norsk lungekreftgruppe Odd Terje Brustugun her:

Kan bli kurert  

-Du er kritisk til at det tar så lang tid før innovative kreftbehandling kommer til pasientene?

-Vi ser at månedene går og det er store pasientgrupper som går glipp av det vi mener er veldig effektiv behandling. Noen ser ut til å kunne få langtidsoverlevelse, kanskje til og med bli kurert av disse behandlingene og da er det veldig leit å vite at behandlingene finnes, men at vi ikke får mulighet til å gi dem til pasientene. Tiden går og pasienter går glipp av dette og det er uheldig, sier Brustugun.

Han stiller spørsmål ved om hvor mange av dagens pasienter som skal ofres for at fremtidens pasienter skal få et noe bedre behandlingstilbud fordi vi får presset prisene på behandlingen noen prosent ned.

Fortvilte pasienter
-Hvordan reagerer pasientene på dette når de vet det finnes en behandling, men som sykehuset ikke har råd og lov til å gi dem?

-Det er stor grad av fortvilelse blant pasientene. Nå er det nok, dessverre kan jeg si, mange pasienter som ikke er klar over at det finnes en behandling. Vi prøver å informere på en mest skånsom måte om dette, og at det er slik systemet dessverre er. Jeg tror nok mange pasienter på en måte forsoner seg på et eller annet vis med det. Men det er også mange pasienter som leter etter andre muligheter og blir desperate og ser etter muligheten til å kjøpe behandlingen  privat. Det er jo mulig og de bruker store ressurser på det. Noen har forsikringer som de kan benytte. Det er vel kanskje det vi ser i større grad nå at pasienter får disse nye medisinene gjennom sin helseforsikring, sier Brustugun.

-Men det rokker jo ved den norske velferdsmodellen og helsemodellen der alle skal ha lik tilgang til den samme behandlingen. Er dette noe dere har tatt opp med politikerne i Helsedepartementet?

Vil løfte debatten
-Ikke direkte med politikerne, men vi har prøvd å løfte denne debatten nå i senere tid ved å vise til at det er store pasientgrupper som går glipp av denne behandlingen. Det vil jeg tro blir lagt merke til og at det forhåpentligvis blir satt i gang et arbeid for å gi flere tilgang til de nye lungekreftpreparatene. Men det er jo også klart at prisen som legemiddelindustrien  setter på disse produktene er den store bremsen i dette. Vi skulle håpe at forhandlingene går raskere, men ettersom utgangspunktprisen er så høy tar det lang tid før den får jobbet seg ned til et akseptabelt prisnivå, sier han.  

Systemenes helsevesen
Helsepolitikerne snakker om at det er pasienten og ikke systemet som skal være i fokus. Men jeg mener at nå er det systemet som er i fokus og ikke pasienter. Budsjetter og systemet beslutter hvem som får behandling. Legene bør få tillit til å bestemme hvilke pasienter som skal får den konkrete behandlingen, sa Brustugun under paneldebatten under seminaret.

-I innledningen din på dette seminaret så snakket du om forholdet mellom “Pasientenes helsevesen”, som Bent Høie kaller det, mens du kalte det for “Systemenes helsevesen.” Kan du utdype det?

-Vi ser at vi får mer og mer beskrankninger på hvem vi kan gi behandling. Før kunne vi individualisere den behandlingen i mye større grad enn vi kan nå. Nå er det veldig detaljerte og rigide regler for hvilke pasientgrupper som skal til tilbys behandling og hvilke som ikke skal tilbys behandling. Og vi kan prøve å søke om unntak, men i praksis viser det å være veldig vanskelig å få til denne type unntaksordningen for pasienter som kunne hatt god nytte av å prøve denne behandlingen. Så er det som jeg også nevnte at for  de fleste pasienter man prøver behandlingen på vil vi se raskt om den har effekt eller ikke. Dersom den ikke effekt vil vi avslutte den etter noen få uker og da er kostnaden svært liten, sier Brustugun.